Annonse
YTELSE UTEN DIAGNOSE: Norge bør innføre en form for arbeidsledighetstrygd for ungdom som ikke har krav på dagpenger så unge arbeidsledige ikke må gå veien om en diagnose, anbefaler Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen. Foto: Viktoriia Hnatiuk/iStock
Synspunkt

Unge arbeidsledige må slippe å gå veien om en medisinsk diagnose

Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen er professorer ved OsloMet

Sysselsettingsutvalget, som nylig avga sin innstilling, dokumenterer en bekymringsfull økning i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd blant unge. Andelen mottakere mellom 18 og 29 år har økt fra 3 til 5 prosent på 2000-tallet og er betydelig høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.

Skadelig selvforståelse som syk

En viktig del av forklaringen kan, som også utvalget påpeker, knyttes til særtrekk ved det norske trygdesystemet. I motsetning til arbeidsledighetstrygden har de helserelaterte ytelsene (arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) høye minsteytelser og stiller ingen krav om forutgående deltakelse i arbeidsmarkedet.

Konsekvensen for den enkelte kan bli en langvarig trygdekarriere.

Vi deler sysselsettingsutvalgets bekymring for at denne ubalansen til fordel for de helserelaterte ytelsene bidrar til en uheldig medikalisering av problemene mange unge har med å finne fotfeste i arbeidslivet. Konsekvensen for den enkelte kan bli en langvarig trygdekarriere, og befestning av en unødvendig og skadelig selvforståelse som syk.

(Innlegget fortsetter under bildet.)

FEIL VEI: Sysselsettingsutvalgets forslag om å innføre ett års venteperiode for å motta arbeidsavklaringspenger for unge under 30 er feil å gå, mener Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen. (Foto: OsloMet)

Feil grep av utvalget

Utvalgsflertallets løsningsforslag er å innføre ett års venteperiode for å motta arbeidsavklaringspenger for unge under 30. Vi mener det er feil vei å gå. For det første vil det svekke rettighetene til unge som åpenbart er for syke til å jobbe. For det andre bidrar det ikke til å hjelpe de unge som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet uten at det entydig har sin årsak i helsesvikt.

Riktignok sier utvalget at unge som mister retten til arbeidsavklaringspenger heller skal få tilbud om deltakelse i det kommunale kvalifiseringsprogrammet, men det foreslår ikke konkrete grep som kan sikre at et slikt tilbud faktisk blir gitt til dem det gjelder.

Gjør som Sverige og Finland

I stedet for å stramme inn på vilkårene for å motta helserelaterte ytelser burde utvalget vurdert å styrke kvaliteten på andre deler av tilbudet til unge som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Her kunne man latt seg inspirere av våre nordiske naboland. Sverige har en minsteytelse i arbeidsledighetsforsikringen og Finland har en helt universell minste arbeidsledighetstrygd uten krav om forutgående arbeidsmarkedsdeltakelse.

Vårt forslag er altså å innføre en form for arbeidsledighetstrygd for ungdom som ikke har krav på dagpenger og å gjøre deltakelse i kvalifiseringstiltak til en rett og plikt for denne gruppen. Vi tror at det vil redusere den uforholdsmessig sterke tilstrømmingen blant unge til de helserelaterte ytelsene, uten samtidig å svekke rettighetene til dem som er for syke til å jobbe.  

Annonse
Annonse
Annonse