Annonse
Foto: Shutterstock.com

Avgjørende med nytenking for å få flere i jobb

Som leder for en medlemsvirksomhet med over 18.000 arbeidsgivere kan jeg trygt si at vi trenger arbeidskraften. Derfor er det grunn til å ønske Erikssons «trygderevolusjon» velkommen!

Den seneste tiden har Eriksson kommet med blant annet to forslag som kan øke andelen i arbeid for personer i NAV-systemet. Jeg tenker da på aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, og å slippe til flere aktører som kan bistå folk med å få en jobb.

Aktivitetsplikt som vei inn i arbeidslivet

Førstnevnte dreier seg om å stille vilkår om at de som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i en form for aktivitet, særlig med fokus på lavterskeltilbud og arbeidstrening gjennom praksisplasser. For å komme inn- eller tilbake til arbeidslivet har jeg tro på at bruk av praksisplasser i det ordinære arbeidslivet kan fungere. Det vil si at personer som har vært utenfor arbeid skal få trene seg ute på en vanlig arbeidsplass. Det sier seg selv at når denne metodikken skal benyttes, må både arbeidssøker og arbeidsgiver få oppfølging og veiledning. Her må NAV ansatte både ha tiden og kompetansen som er nødvendig for å bistå folk å komme i arbeid. 

Kvalitet viktigst for å bistå folk i jobb

I tillegg til å følge opp personer i praksisplasser selv, kjøper NAV i stor grad denne tjenesten fra arbeidsmarkedsbedrifter. Slik lovverket er i dag kan enkelte av tiltakene som skal hjelpe folk å få jobb, kun kjøpes fra attføringsbedrifter som er eid helt eller delvis av kommunene. Det vil si at private virksomheter, som NAV kjøper kurs av fra før, i tillegg til ideelle virksomheter, ikke kan konkurrere i alle anbud om å bistå folk i jobb. På sidelinjen står aktører som både har kompetanse og kapasitet til å få flere mennesker ut i jobb. De bør naturligvis få bidra. Det viktigste er å få flere folk i jobb. Om dette gjøres av en privat-, en ideell- eller en kommunalt eid virksomhet er ikke vesentlig så lenge personen kommer i jobb. Det viktigste må være å la kvalitet på arbeidsrettede tiltak være styrende for hvem som velges.

Hva kan du som leder gjøre?

Ifølge en undersøkelse gjort av Virke er det over 40 prosent av arbeidsgiverne som har erfaring med å ta i mot personer på praksisplass, som oftest med oppfølging fra en arbeidsmarkedsbedrift. Nesten 60 prosent av disse har ansatt en eller flere gjennom denne ordningen. En praksisplass kan brukes for å rekruttere nye ansatte, eller for å tilby en person å trene seg på å være i jobb og få erfaring å vise til på CVen. Personen som er i praksis har dekket lønn fra NAV og skal få oppfølging og veiledning fra NAV eller en arbeidsmarkedsbedrift. Det er varierende lengde på en praksis, men den starter som oftest med en avtale om tre måneder. På denne tiden vil en arbeidsgiver som ser etter arbeidskraft ha muligheten til å gjøre seg opp en mening om personen passer, i tillegg til at personen selv kan avgjøre om det er en ønsket arbeidsplass. Hvis det ikke fungerer, kan praksisperioden avbrytes på dagen. Det er etter min mening en trygg rekrutteringsstrategi, og vi ser at av de 40 prosentene som har forsøkt dette, har det i de fleste tilfeller resultert i en eller flere ansettelser.

Hvordan lykkes med praksisplassen?

Det er derimot ikke til å stikke under en stol at dette krever noe av arbeidsplassen, og ikke minst av arbeidsgiver. Personen som er i praksis må ha meningsfulle oppgaver som hun/han får grundig opplæring i. Ofte bruker personene som har stått utenfor arbeidslivet naturlig nok lengre tid på å tilvenne seg en arbeidsplass og en arbeidshverdag. Derfor er det viktig at arbeidsgiver eller andre på arbeidsplassen setter av tid til å skape trygge rammer. De fleste arbeidsgivere trekker frem støtten fra en ekstern veileder som et viktig element for å lykkes. Denne veilederen må bistå både personen som er i praksis og arbeidsgiver med støtte og råd. Det viktigste for arbeidsgiverne er å ha en veileder som er tilgjengelig og proaktiv på å følge opp. Også her er det kvaliteten som teller – ikke om den som følger opp jobber hos en privat eller kommunal virksomhet.

Min oppfordring til arbeidsgivere som nå sitter med planlegging av resten av året – og kanskje 2015, er å ta sjansen på en litt annerledes rekrutteringsstrategi. Nå har statsråd Eriksson gjort viktige grep for å skape endring, og da er det viktig at arbeidsgiverne gjør sin del av jobben også. En av konsekvensene kan jo være å finne en skjult skatt som vil gjengi din åpenhet med lojalitet og stå-på-vilje resten av sin arbeidskarriere!

Annonse
Annonse