Annonse
MØTTE KRITIKK: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) måtte igjen forsvare innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) i Stortinget torsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

AAP-hardkjør mot regjeringen i Stortinget

Det ble et hardkjør mot regjeringen og særlig Kristelig Folkeparti da ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) ble behandlet i Stortinget torsdag.

Der lå to forslag fra henholdsvis SV og Arbeiderpartiet på bordet om å reversere regjeringens omstridte innstramminger i AAP-ordningen, blant annet kutt i lengden fra fire til tre år og trangere nåløye for forlengelser.

Innstrammingene har blant annet ført til at over 17.000 ifølge Nav har mistet stønaden. Mange er blitt skjøvet over på sosialhjelp, men for å få slik hjelp, må man først kvitte seg med eiendeler som hus og bil.

Dette er ikke en opprydding, men en utrensking.

– Fattigdomsfelle

I Stortinget tok opposisjonen i bruk storslegga mot innstrammingene og konsekvensene av dem. En rekke enkeltskjebner, der folk har blitt skjøvet ut av ordningen før de verken er blitt friskmeldt eller godkjent for uføretrygd, er blitt kjent gjennom mediene den siste tiden.

– Det går over min fatteevne at ønsket om at ingen skal gå lenge på AAP fører til at folk blir sittende fast på sosialhjelp. Mer fattigdom gjør ingen friske, konstaterte SV-leder Audun Lysbakken.

Nå er KrF blitt en dørmatte for Høyre, Frp og Venstres brutale og usosiale politikk.

– Folk blir kastet ut fordi de har sykdommer som det tar lang til å behandle. Men denne politikken gjør folk enda sykere og fører dem enda lenger bort fra arbeidsmarkedet, sa Aps Eigil Knutsen, som minnet regjeringen om fjellvettregelen «vend i tide, det er ingen skam å snu».

– Dette er ikke en opprydding, men en utrensking, fastslo Ap-kollega Arild Grande, som lovet å føre kampen videre.

KrF-kritikk

Flere av opposisjonspartiene kom med til dels hard kritikk av KrF, som har snudd i saken etter at partiet kom i regjering. Aller lengst gikk Rødts Bjørnar Moxnes.

– Nå er KrF blitt en dørmatte for Høyre, Frp og Venstres brutale og usosiale politikk, sa han.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forsvarer på sin side innstrammingene med at innsatsen nå er blitt mer målrettet.

– Vi stiller strengere krav til Nav om tettere oppfølging, sa hun og viste til en lang rekke andre tiltak, som inkluderingsdugnaden og aktivitetsplikt for ungdom, som regjeringen har iverksatt.

– Summen av dette vil hjelpe folk som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, sa statsråden.

Fortviler

Fra galleriet fulgte et knippe aktivister den flere timer lange debatten.

– Vi er fortvilet. Alt er blitt mye, mye verre siden i fjor, sier Elisabeth Thoresen, som er frontfigur for gruppa Aksjon for AAP-endringer. Onsdag gjennomførte gruppa en demonstrasjon i Oslo.

Hun peker på at mange som går på AAP har diagnoser som det kan ta mer enn tre år å stille og enda lenger tid å behandle.

– Nå faller de ut etter tre år. Da har de ingen ting. For å få uføretrygd må man være inne i ordningen, men regjeringen har innført en karenstid på ett år, påpeker Thoresen.

– Jeg frykter hva følgene av dette blir. Vi ser at folk begynner å gi opp, sier hun.

Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP)

* AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.

* Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.

* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.

* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.

* Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.

* 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.

* Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.

* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)

 

Annonse
Annonse
Annonse