Annonse
MANGFOLDIG AKTØR: I dag er Fretex en stort selskap som driver med alt fra klesinnsamling og papirmakulering til arbeidsinkludering. Men for allmennheten er det kanskje plagg som kun kommer i én størrelse de er mest kjent for.  Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
Fretex

– Anbud på Nav-tiltak hever kvaliteten

Fretex var i 2018 den største leverandøren av arbeidsmarkedstiltak til Nav. Sammen med det kommersielle selskapet Din Utvikling har Fretex ligget på topp som Norges største tiltaksleverandør flere år på rad. I 2018 formidlet de 1365 mennesker til arbeid, og 158 til utdanning.

Fretex er en ideell virksomhet, eid av Frelsesarmeen, og er blant de ikke-kommersielle aktørene som har klart seg bra etter at Nav-tiltak er satt ut på anbud. Mens andre ideelle aktører har slitt med å hevde seg i konkurransen med kommersielle virksomheter, har Fretex vunnet en rekke store kontrakter.

Lang vei

Til tross for knallsuksessen med anbudene de siste årene, har veien til å vinne anbudsrundene vært lang. Det gikk tregt i begynnelsen, da Nav-tiltakene ble anbudsutsatt.

Kvaliteten på det vi leverer er mye bedre i dag enn det den var før anbudsutsettingen.

– I begynnelsen vant vi ingen anbud. Men vi var veldig opptatt av at det vi fikk trekk på i de ulike rundene, skulle vi bruke mye tid på å forbedre til neste runde. Og sakte men sikkert traff vi bedre og bedre, sier Anita Fuglseth. Hun er leder for utvikling og offentlige anskaffelser i Fretex.

Velferd.no møter henne sammen med kollegaen Ann Iren Torgersen, som har ansvar for driften av alle de anbudsutsatte tiltakene til Fretex.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEDRE KVALITET ENN FØR: Anbudsrundene har fått Fretex til å reflektere over kvaliteten i mye større grad enn før, forteller (fra venstre) Ann Iren Torgersen og Anita Fuglseth i Fretex.  (Foto: Fretex)

Arbeidet med å endre finansieringssystemet for de arbeidsrettede tiltakene i Nav startet allerede i 2003. Før det var det forhåndsgodkjente arbeids- og inkluderingsbedrifter som fikk tildelt plasser som var tidsubestemte.

Flere tiltak ble anbudsutsatt allerede i 2009, og i 2014 vedtok regjeringen å sette de store tiltakene oppfølging og avklaring slik de er i dag, ut på anbud. Noen tiltak, som arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA), fungerer fremdeles på gamlemåten.

– Anbud hever kvaliteten

De strukturelle endringene som kom med anbudsutsettingen i 2009 var omfattende. Men til forskjell fra flere andre tiltaksbedrifter som Velferd.no har snakket med, er Fretex i det store og det hele positive til anbudsutsettingen.

– Kvaliteten på det vi leverer er mye bedre i dag enn det den var før anbudsutsettingen, sier Fuglseth.

Anbudsutsettingen har gjort at tilbudene våre på alle kontorer i hele organisasjonen samsvarer. 

Hun forklarer at før anbudsutsettingen var det ingen systematisk tilnærming til hvordan man hjalp folk ut i jobb, det var helt opp til det enkelte Fretex-kontor.

– Anbudsutsettingen har gjort at tilbudene våre på alle kontorer i hele organisasjonen samsvarer. Det kunne være helt tilfeldig hva folk ble tilbudt tidligere. Det har gjort at tjenestene mot jobbsøkerne har blitt bedre, sier hun.  

Sannsynligvis kommer de fleste av Navs tilbud til å bli anbudsutsatt etter hvert som tiden går.

Fuglseth sier at anbudsprosessene tvinger Fretex til hele tiden å reflektere over hva de gjør og hvorfor de gjør det.

– Vi har innført egne interne rutiner i form av halvårlige kvalitetsmålinger på hvordan de leverer i forhold til det de skrev i tilbudet til Nav at de skulle levere, sier hun.

På den måten får de oversikt over hvorvidt det de har lovet Nav og det de leverer faktisk samsvarer. I tillegg får de evaluert hvor godt løsningene fungerer.

Flere formidles til jobb

Tallenes tale er klar nok: Det har vært en økning i antall jobbformidlinger siden anbudsprosessene ble innført.

– Men hvis det er på grunn av egenpålagte rutiner at dere har blitt bedre etter anbudsutsettingen, og ikke som følge av Navs anbudsutsetting som sådan, så er det vel ikke anbudene direkte som har hevet kvaliteten?

– Det kan du si, kvalitetshevingen er avhengig av vår egen internkontroll. Men også det med å ha samme tilbud over hele fjøla har vært en viktig utvikling, sier Torgersen.

Jeg spår at Nav fremover kommer til å bli mye mer opptatt av å sjekke kvaliteten på det som leveres. 

– I en rapport fra i høst pekte Riksrevisjonen på at man som tiltaksbedrift i prinsippet kan skrive hva som helst i et anbudstilbud, og levere noe helt annet. Hva syns dere egentlig om at Nav aldri kontrollerer at tjenestene som faktisk blir levert, samsvarer med det som sto i tilbudet som leveres?

– Jeg spår at Nav fremover kommer til å bli mye mer opptatt av å sjekke kvaliteten på det som leveres, at evalueringer av tidligere tilbudsleveranser etter hvert vil inkluderes i evalueringen av anbud for kommende perioder. Vi har allerede merket det i noen fylker. Og det er et gode, sier hun.

Tror ikke på praksisplass

For Fretex har veien til suksess innebåret å prioritere bort konkurranser om visse tiltak, som de kunne ha vært med i dersom målet var å få så mange tilslag som mulig hos Nav.

– Vi konsentrerer oss på noen type tilbud. For å bli gode vil vi for eksempel kun gjøre det er tråd med vår metodiske tilnærming, og det som forskning har vist at funker, sier Fuglseth.

Det utelukker utstrakt bruk av praksisplasser.

Ulønnet praksis i seks måneder for å bevise at man klarer å jobbe – det tror vi ikke noe på.

– Vi bruker ikke praksisplasser. Ulønnet praksis i seks måneder for å bevise at man klarer å jobbe – det tror vi ikke noe på, det er uverdig og det gir ikke jobb, sier de to.

Kort oppsummert begrunner de det med at man ikke skal trenge å arbeide ulønnet i seks måneder bare for å bevise at man kan jobbe.

– Alle har ressurser, og at da skal man ikke jobbe gratis, sier Torgersen.

Spesialiserte anbudsskrivere

Fretex har en lang historie som jobbformidler, men måten man driver jobbformidling har endret seg i årenes løp. I dag er det Nav som kjøper jobbformidlingstjenestene til Fretex. Fretex har nå en egen avdeling som jobber med anbudsskriving, fagutvikling, kvalitetssikring og opplæring.

– Mange mener at anbudsskriving er en profesjon i seg selv, men det er faglighet som ligger i grunn. Vi som jobber med anbud, er fagmennesker, sier Fuglseth.

Anbudene fungerer best der vi både har anbudsutsatte tjenester og andre tjenester.

Fretex-medarbeiderne mener at anbudsmodellen i større og større grad kommer til å karakterisere fremtidens innkjøp av tjenester.

– Jeg tror nok ikke det er det siste vi ser til anbudsutsetting. Sannsynligvis kommer de fleste av Navs tilbud til å bli anbudsutsatt etter hvert som tiden går, sier Torgersen.

– Kritikerne innvender at de tyngste tiltakene umulig kan anbudsutsettes, fordi det vil være for vanskelig å presse priser nedover hos mennesker som vil ha omfattende bistandsbehov. Er dere ikke bekymret for det?

– Jo, vi deler absolutt den bekymringen, og vi ser mange uheldige konsekvenser dersom man skal konkurrere om de skjermede tiltakene, for eksempel at det kan bli vanskelig å få kontinuitet i fagmiljø og at det sannsynligvis vil bli mindre mangfold av leverandører, sier hun.

Kan ikke bare ha anbudsutsatte tiltak

– Er det noen ulemper med anbud?

– Anbudene fungerer best der vi både har anbudsutsatte tjenester og andre tjenester. I områder der vi kun har tjenester som er på anbud, er det en større utfordring. Man må ha flere bein å stå på, for de ansattes del. Taper man et anbud der man allerede har andre tilbud, så har vi større muligheter til å kunne tilby jobb i andre tiltak om Fretex taper anbudet, sier Torgersen.

Vi møtes nok generelt med mindre skepsis enn de store kommersielle bedriftene.

Hun mener dette innebærer at systemet passer best for de store aktørene. 

– Nav rigger i større og større grad sånn at det passer de store aktørene, og ikke de små. I denne runden har vi for eksempel sett at Nav legger opp til enda større geografiske områder enn i forrige runde, når de utlyser delkonkurransene. Dette betyr jo færre leverandører. Dette er ikke noe marked for små aktører lenger. Det er naturligvis mye enklere når vi nettopp kan være til stede på flere steder i nærheten av hverandre og når vi også kan søke på mange ulike tiltak, sier hun.

– Hvilke fordeler har dere som en ideell aktør?

– Vi møtes nok generelt med mindre skepsis enn de store kommersielle bedriftene. Fretex er et godt merkenavn, og ettersom vi ikke kan ta ut utbytte tenker ikke folk automatisk at vi er ute etter noe annet enn å inkludere flere i arbeidslivet, avslutter Fuglseth.

Lang inkluderingsbedriftshistorie

Frelsesarmeens historie som inkluderingsbedrift skriver seg tilbake til 1905.

Da kjøpte de et lite hus i Keysers gate 6 i Kristiania. Der hjalp de hovedstadens vanskeligstilte og forkomne, fortrinnsvis menn, med midlertidig arbeid og en seng å sove i.

Prinsippet var at de skulle hjelpes til selvhjelp. Frelsesarmeen skulle ikke bare tilby tak over hodet, men mennene skulle også ledes ut på den rette vei, bort fra det alkoholiserte rennesteinslivet gjennom jobb og – endelig – til frelse. Talende nok ble hjemmet kalt Elevator.

Resirkulering av papir var hovedbeskjeftigelsen den gangen, men driften utviklet seg, og den første Fretexbutikken åpnet i Bergen i 1971. Den bar navnet «Frelsesarmeens tekstiler», som etter hvert bare ble til kortformen Fretex.

114 år og tusenvis av jobbformidlinger senere er motto og beskjeftigelse slående likt som det var i 1905, men fra kun å drive fra et lite hus i Keysers gate 6, var Fretex i 2018 altså Norges største tiltaksleverandør.

 

Annonse
Annonse
Annonse