Annonse
GÅR I ARV: Barn som vokste opp i økonomisk utsatte familier har gjennomgående lavere husholdningsinntekter og større sannsynlighet for å havne i laveste inntektsklasse som voksen, sammenlignet med jevnaldrende som vokste opp i husholdninger med bedre råd. Foto: Iakov Filimonov/Dreamstime

Dårlig økonomi går i arv

Norge er blant landene med stor grad av inntektsmobilitet fra en generasjon til neste. Men fortsatt er det en tendens til at økonomiske levekår går i arv også i vårt land, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå.

Analysen tar for seg et utvalg personer som var i alderen 0-17 år i 1986, og følger dem fram til de var i yrkesaktiv alder 31-48 år i 2017.

Et klart funn i analysen er at den økonomiske situasjonen man opplevde som barn, har stor betydning for hvordan det går inntektsmessig senere i livet.

Rike foreldre lønner seg

Det er en åpenbar fordel å vokse opp med formuende foreldre, fastslår SSB. For disse barna er sannsynligheten stor for at de havner i høyeste inntektsklasse som voksen.

De som i oppveksten tilhørte en husholdning med en bruttofinansformue (bankinnskudd og verdipapirer) på over 500.000 kroner i 1986 – en betydelig sum for barnefamilier den gang – hadde for eksempel en andel i høyeste inntektsklasse på 32 prosent som voksen. Tilsvarende andel for dem som tilhørte husholdninger med liten formue, var på 16 prosent.

Få av dem som var i laveste inntektsklasse som barn klarer å flytte seg opp i toppen av inntektsfordelingen som voksne.

I den andre enden finner SSB at de som i 1986 tilhørte husholdningene i laveste inntektsklasse, selv hadde en andel i laveste inntektsklasse i 2017 som var 16 prosentpoeng større enn dem som tilhørte høyeste inntektsklasse som barn.

Få av dem som var i laveste inntektsklasse som barn klarer å flytte seg opp i toppen av inntektsfordelingen som voksne. Dette gjaldt bare for 13 prosent av denne gruppen.

Yrkestilknytning er viktig

Om en hadde foreldre som var yrkestilknyttet eller ikke, ser ut til å bety mye for barnas inntektskarrierer som voksne, viser SSBs analyse.

De som vokste opp i husholdninger der ingen av de voksne var i arbeid, har stor sannsynlighet for å havne i laveste inntektsklasse som voksne. Mens hele 41 prosent av denne gruppen var i laveste inntektsklasse i 2017, er dette tilfelle for bare 17 prosent av dem som hadde to yrkestilknyttede voksne i husholdningen.

Vanskeligere for barn av eneforsørgere

Også det å vokse opp i en enslig forsørger-husholdning ser ut til å ha betydning for inntektssituasjonen som voksen.

Adelen barn i laveste inntektsklasse i 2017 var 33 prosent for dem som vokste opp med enslige forsørgere, mens det blant dem som tilhørte parfamilier bare var 18 prosent i laveste inntektsklasse.

Det er imidlertid en forskjell i andelen i laveste inntektsklasse som voksen mellom dem som hadde en enslig forsørger som var yrkestilknyttet og dem som ikke hadde dette. De om hadde enslig forsørger som ikke var i jobb, hadde noe større sannsynlighet for å havne i laveste inntektsklasse som voksen. Men også de som vokste opp med en yrkestilknyttet enslig forsørger var klart overrepresentert i laveste inntektsklasse, viser SSBs analyse.

Mindre inntektsmobilitet blant kvinner

Andelen i laveste inntektsklasse som voksen er noe større for kvinner enn for menn.

Blant kvinner som tilhørte laveste inntektsklasse som barn, tilhøre 32 prosent også den laveste inntektsklassen som voksne. Blant menn var den tilsvarende andelen 26 prosent,

Forklaringen på dette er at mange av kvinnene som befinner seg i laveste inntektsklasse for husholdningsinntekt, er enslige med barn. Nærmere en tredjedel av alle kvinnene som tilhørte laveste inntektsklasse som barn og laveste inntektsklasse som voksen, var enslige med barn, ifølge SSB.

Annonse
Annonse
Annonse