Annonse
STOR ØKNING: Par uten barn, der den eldste er over 65 år, hadde en inntektsvekst på hele 127 prosent fra 1990 til 2017. Foto: Frank May/NTB scanpix

Eldres inntekt har økt mest

Nordmenn har hatt en kraftig inntektsøkning de siste tiårene, men økningen har vært skjevt fordelt. Det går fram av publikasjonen «Dette er Norge 2019», der Statistisk sentralbyrå (SSB) beskriver Norge og nordmenn gjennom aktuell statistikk.

Siden 1990 har norske husholdningers inntekter etter skatt hatt en realvekst på 66 prosent.

Landets eldre er inntektsvinnerne, mens yngre enslige har tatt minst del i velstandsveksten.

Aleneboende under 45 år har hatt den svakeste inntektsutviklingen.

Mer enn dobling av inntekten

Par uten barn, der den eldste er over 65 år, hadde en inntektsvekst på hele 127 prosent fra 1990 til 2017. Også aleneboende over 65 år mer enn fordoblet inntekten i denne perioden, med en økning på 106 prosent.

Aleneboende under 45 år har hatt den svakeste inntektsutviklingen, viser SSBs tall. Denne gruppen har bare hatt en inntektsvekst på 43 prosent. Par under 45 år uten barn kommer også forholdsmessig dårlig ut, med en inntektsvekst på 53 prosent siden 1990.

Litt bedre har utviklingen vært for enslige forsørgere. Enslige med barn under 18 år har hatt en inntektsvekst på 59 prosent, mens veksten har vært på 60 prosent for enslige med barn over 18 år.

Høyest husstandsinntekt for par med barn

I 2017 var medianinntekten i norske husholdninger på 510.000 kroner. Det er en økning på flere hundre tusen siden 1990, da medianinntekten var på 306.500 kroner, omregnet til 2017-kroner.

Høyest husstandsinntekt har par med voksne barn over 18 år. Husholdninger i denne gruppen hadde en medianinntekt på 993.700 kroner i 2017. Par med barn, der det yngste barnet er i alderen 7-17 år, hadde en medianinntekt i husstanden på 889.400 kroner.

MEDIANINNTEKT

Medianinntekt er den inntekten som deler befolkningen i to. Det vil altså være like mange med inntekt høyere enn medianen, som det er med inntekt lavere enn medianen.  

Kvinner tjener mindre

Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, viser statistikken i «Dette er Norge 2019». Månedslønnen til kvinner i heltidsjobb var i 2017 på 89 prosent av menns lønn.

Fordi det er færre yrkesaktive kvinner enn menn og det er flere kvinner enn menn som jobber deltid, var kvinners årlige bruttoinntekt bare 69 prosent av menns inntekt i 2019. Det er imidlertid en klar økning fra 1984, da kvinners andel bare var på 47 prosent.

Konsentrasjonen av formue har også økt de siste årene.

Økte forskjeller

Tallene fra SSB viser også at det er økende økonomiske forskjeller i den norske befolkningen. Inntektsandelen til tidelen personer med lavest husholdningsinntekt har sunket litt siden 1986. Samtidig har tidelen med høyest inntekt økt sin andel, fra 18 til 22 prosent.

Om lag én av ti har vedvarende lavinntekt, det vil si en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Det er dette som ofte omtales som fattigdomsgrensen.

Økt konsentrasjon av formue

Konsentrasjonen av formue har også økt de siste årene. Tidelen av husholdningene med størst formue disponerte i 2017 vel halvparten av all formue, med et gjennomsnitt på 14,4 millioner kroner, ifølge «Dette er Norge 2019».

«Når formue er langt skjevere fordelt enn inntekt, henger dette sammen med at den er akkumulert over lengre tid (ofte over generasjoner), mens inntekt refererer til ett enkelt år», forklarer SSB.

 

 

Annonse
Annonse
Annonse