Annonse
UTEN ARBEIDSERFARING: En stadig mindre andel unge har jobbet før de begynner å motta arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, og færre kombinerer disse ytelsene med arbeid. Foto: Volha Charkashyna/Dreamstime

Flere unge uføre har aldri vært i arbeid

Flere og flere unge får arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Og færre enn før jobber eller studerer samtidig som de mottar disse ytelsene, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallet på unge uføre har steget kraftig på få år, viser analysen, som tar for seg sysselsettingen blant unge mottakere av helserelaterte ytelser..

I 2008 var det i underkant av 29 000 personer i alderen 18-29 år som mottok AAP eller uføretrygd. I 2017 var antallet økt til om lag 44 000.

Andelen av de unge på helserelaterte ytelser er stor i Norge, sammenlignet med andre land.

Mens det i 2008 var 4 prosent av alle nordmenn i alderen 18-29 år som gikk på AAP eller uføretrygd, var andelen økt til 5,2 prosent i 2017.

Færre jobber ved siden av

Noen som går på en helserelatert ytelse, er bare delvis arbeidsuføre og kombinerer denne ytelsen med noe jobbing eller med å studere. Blant unge er det imidlertid færre enn før som kombinerer uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger med arbeid eller utdanning.

Tidligere tilknytning til arbeid har blitt svakere over tid hos unge mottakere av AAP og uføretrygd. 

Andelen unge som kombinerer uføretrygd eller AAP med arbeid, har gått ned fra 22 prosent i 2008 til 14 prosent i 2017. Andelen unge som kombinerer disse ytelsene med å ta utdanning, gikk ned fra 17 til 13 prosent i samme periode.

I 2009 var det 59 prosent av unge mottakere av uføretrygd eller AAP som ikke hadde noen annen registrert aktivitet. I 2017 var denne andelen økt til 73 prosent.

Færre med arbeidserfaring

Tidligere tilknytning til arbeid har blitt svakere over tid hos unge mottakere av AAP og uføretrygd. En stadig mindre andel unge har jobbet før de begynte å motta disse ytelsene, viser SSBs analyse.

Blant dem som mottok uføretrygd eller AAP i 2013, var 30 prosent i jobb fem år tidligere. Blant mottakere av disse ytelsene i 2017, var det bare 23 prosent som var i jobb fem år tidligere.

Flere forklaringer

Statistisk sentralbyrå peker på flere forhold som kan være med på å forklare at det blir flere unge på AAP og uføretrygd.

Endringer i unges helsetilstand er en faktor. Ifølge Folkehelseinstituttet har det vært en økning i antall unge med psykiske plager, men også andre helserelaterte forhold kan spille inn.

Mer presis diagnostisering og bedre behandling har bidratt til at flere personer med psykisk utviklingshemning får påvist nedsatt arbeidsevne og dermed har rett på uføretrygd. En annen utvikling er en økt tendens til å medikalisere det at unge faller ut av arbeid eller utdanning, påpeker SSB.

Det har blitt færre av de ufaglærte jobbene, og konkurransen om disse jobbene har blitt hardere.

Endringer i arbeidslivet

Også endringer i arbeidslivet kan ha ført til svakere tilknytning til arbeid for unge mottakere av AAP og uføretrygd, ifølge SSBs analyse.

Det har blitt færre av de ufaglærte jobbene, og konkurransen om disse jobbene har blitt hardere. Økende krav til kompetanse og ferdigheter kan være vanskelig å oppfylle for personer med helseutfordringer.

Endringer i regelverket for de ulike ytelsene vil også påvirke utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser.

SSB peker blant annet på innføringen av AAP i 2010. Den medførte at nye grupper oppfylte vilkårene sammenliknet med de tidligere ordningene (attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad). Blant annet gjelder dette unge mennesker uten opptjent inntektsgrunnlag.

«Med andre ord kan regelendringene ha ført til økt tilstrømning til AAP blant unge», skriver SSB i sin analyse.

Annonse
Annonse
Annonse