Annonse
VIL HA SVAR: SVs Freddy André Øvstegård vil ha svar på hvorfor alarmen ikke gikk tidligere i trygdeskandalen.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Høring om trygdeskandalen 9. januar

– Det viktigste overordnede spørsmålet er hvorfor alarmen ikke gikk tidligere. Særlig nå som vi har fått opplysninger, trenger vi forklaringer, sier SVs Freddy André Øvstegård til NTB.

Tirsdag besluttet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at det skal holdes høring i saken 9. og muligens også 10. januar. Han spør seg om ikke alarmen kunne eller burde gått allerede rett før eller rett etter jul i fjor.

– Det hadde betydd at minst sju personer ikke hadde blitt straffedømt. Det er et dypt alvorlig spørsmål som vi igjen ikke har fått svar fra Hauglie på, sier Øvstegård.

– Konfrontere

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har siden saken sprakk 28. oktober måttet svare på en rekke spørsmål fra komiteen. Nå må hun også forklare seg i en åpen høring i Stortinget.

– Vi trenger å konfrontere Hauglie i en åpen høring, hvor alle ser at spørsmål enten ikke blir svart på, og at hun må ta konsekvensen av det, eller at hun blir nødt til å svare også på sentrale spørsmål, sier SV-politikeren.

Han sier brevkorrespondansen mellom Stortinget og departementet så langt ikke har gitt svar på viktige spørsmål. På tirsdagens møte ble det også sendt flere nye spørsmål til Hauglie.

Mye omtalte eposter

Kontrollkomiteen krever blant annet innsyn i en intern epost fra Nav klageinstans til Nav ytelsesavdeling 29. november 2017, hvor det blir vist til et brev fra Nav ytelsesavdeling til Arbeids- og sosialdepartementet 2. oktober 2017. Spørsmålet er om alarmen burde gått på dette tidspunktet.

I tillegg stiller komiteen nye spørsmål om en ny og mye omtalt epost fra Nav til departementet 27. november 2018, en epost som av Hauglie i redegjørelsen ble omtalt som en «uformell henvendelse».

– Hvordan fikk arbeidsministeren kjennskap til eposten fra 27. november 2018? Er det statsrådens forståelse at eposter sendt til departementet ikke er formelle henvendelser? spør komiteen.

Tilbake til 2012

Hauglie har vært arbeids- og sosialminister siden 2015. Det betyr at også hennes forgjenger Robert Eriksson (Frp), som hadde posisjonen fra 2013 til 2015, kan regne med å bli kalt inn til høringen i Stortinget.

Samtidig går trygdeskandalen foreløpig tilbake til 2012, noe som også trekker den rødgrønne regjeringen inn i saken. SV ønsker derfor å kalle inn Hanne Bjurstrøm (Ap) for å få klarhet i hva som skjedde i 2011/2012, da man innførte denne forordningen. Etter henne var Anniken Huitfeldt (Ap) arbeidsminister i årene 2012–2013.

Øvstegård varsler at også justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil bli kalt inn. Det kan også noen av hans forgjengere bli. Skandalen rammer påtalemakten, i og med at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel.

Fra Nav-systemet vil dagens Nav-sjef Sigrun Vågeng, som har hatt jobben siden 2015, og hennes forgjenger Joakim Lystad bli kalt inn. Lystad satt i stillingen fra 2010 til 2015.

Mistillit

I tillegg til kontrollkomiteens undersøkelser har regjeringen oppnevnt et eksternt granskningsutvalg i saken.

Til tross for prosessene som nå er i gang, varslet partiet Rødt allerede mandag mistillitsforslag mot Hauglie. Ingen andre partier har hittil støttet forslaget.

Hauglie selv ville mandag ikke kommentere forslaget, mens statsministeren sa til VG at hun fortsatt har tillit til sin statsråd.

Annonse
Annonse
Annonse