Annonse
HAR SVIKTET: – Nav-reformen har rett og slett ikke fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, sier professor Kjetil van der Wel. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Forskning

– Nav-reformen har sviktet de svakeste

Et viktig mål med Nav-reformen som kom i 2006, var å gi marginaliserte grupper med komplekse problemer et bedre tilbud og å få flere ut i arbeid. Nav-reformen lovet en såkalt helhetlig og tilpasset oppfølging.

– Denne forskningen tyder på at Nav-reformen rett og slett ikke har fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp, sier professor Kjetil van der Wel.

Tvert imot har gruppen fortsatt sin ferd gjennom systemet preget av økonomisk usikkerhet. Nesten halvparten har ikke oppnådd en forbedring i perioden, og bare hver fjerde har kommet i jobb.

Forskningsnyheter fra OsloMet

Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet. Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.

Vanskeligstilt gruppe

Van der Wel understreker at dette er en vanskeligstilt gruppe med store behov for koordinerte tjenester. De sliter med rusproblemer, kriminalitet og helseproblemer.

– Tatt i betraktning at sosialhjelp er ment for å hjelpe folk med økonomiske problemer og ikke helseproblemer, var det overraskende dårlig helse blant denne gruppen sosialhjelpsmottakere.

Tidligere forskning fra den såkalte Funksjonsevnestudien har vist at over halvparten av personer som har mottatt sosialhjelp over lang tid har psykiske problemer. De har dårligere livskvalitet, mer kroniske smerter enn andre, og mange har opplevd mishandling og mobbing og droppet ut av skolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

INNSTRAMMING: – Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger, mener Kjetil van der Wel. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Må tenke nytt

Van der Wel påpeker at det må tenkes nytt om arbeidsinkludering hvis man skal få snudd denne utviklingen. Forsøk på å få denne gruppen ut i arbeid, har ikke ført frem.

Arbeidsavklaringspenger er mye brukt i denne gruppen, og mange har gått inn og ut av denne ordningen, men uten å komme i jobb. 

Det er ikke helsebringende å leve med konstant økonomisk usikkerhet.

Van der Wel har derimot ingen tro på at regjeringens innstramminger av arbeidsavklaringspenger vil snu denne utviklingen. 1. januar i fjor ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og kravene for å få forlengelse ble også skjerpet.

–  Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger, sier han.

Van der Wel mener at denne type innstramminger har liten effekt på denne gruppen. De kommer seg ikke ut i jobb selv om stønadsperiodene kortes ned med mål om få folk i jobb.

–  Det er heller ikke helsebringende å leve med konstant økonomisk usikkerhet.

Er ikke attraktiv for arbeidsmarkedet

Van der Wel sier at det ikke er viljen det står på, men at denne gruppen ikke har den nødvendige kompetansen og ikke er attraktiv for arbeidsmarkedet.

Et langvarig tiltak som har god effekt, men som har vært lite brukt, er rehabilitering på arbeidsplassen gjennom såkalt supported employment, ifølge van der Wel. I denne ordningen støtter det offentlige hjelpeapparatet bedrifter som tar inn arbeidstakere med store bistandsbehov.

–  Mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp sliter med psykiske problemer, og denne type programmer har hatt suksess med å hjelpe denne gruppen ut i jobb, sier van der Wel.

Han fremhever at det er nødvendig å tenke nytt og øke samarbeidet med arbeidslivet for å lykkes med å hjelpe de svakeste gruppene ut i jobb.

Referanser

Les mer om forskningen i boken Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling (fagbokforlaget.no).

Fakta om forskningen

  • Forskerne har brukt Funksjonsevnestudien fra 2005, en spørreskjemaundersøkelse blant langtidsmottakere av sosialhjelp, som gir et sjelden innblikk i levekårene til en marginal samfunnsgruppe. 
  • Denne undersøkelsen ble koblet sammen med flere såkalte administrative registerdata fra 2000 til 2013, dette er opplysninger som rutinemessig registreres om hele den norske befolkningen. 
  • Slik kunne forskerne følge sosialhjelpmottakernes ferd gjennom systemet over flere år, og se på om de fikk seg jobb, hvilken støtte de har mottatt fra det offentlige og mer. 
  • Forskningen er presentert i den nye boken Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling, som blant annet ser på hvordan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk kan bidra til bedre velferdstjenester.

 

Annonse
Annonse
Annonse