Annonse
OMSTRIDT: Meningene er delte om kommersielle aktører rolle i barnehagesektoren og på andre velferdsområder. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ny kampanje mot kommersiell velferd

– Vi ønsker å sette søkelys på de kommersielle velferdsaktørenes mål om profitt. Å profittere på velferdstjenester står i direkte konflikt til selve formålet med disse tjenestene, sier Annika Sander, koordinator for kampanjen Velferd uten profitt.

Hun er kritisk til at velferdstjenestene, som er ment å ta vare på alle innbyggere når vi trenger det som mest, skal bli gjenstand for kommersiell drift.

– Vi mener at disse tjenestene bør drives av offentlige og ideelle aktører, ikke av kommersielle velferdsleverandører, sier hun.

Annika Sander, leder for Velferd uten profitt, ønsker å sette en stopper for kommersielle velferdsaktører.

Ønsker debatt

Kampanjen er en fortsettelse av den tilsvarende kampanjen i forkant av stortingsvalget i 2017, der målet var å stoppe det de kaller velferdsprofitører.

– Hva lyktes dere med ved forrige valg?

– Målet var å stoppe velferdsprofitørene, og selv om vi ikke lyktes helt med det, så klarte vi å sette disse spørsmålene på agendaen. Kampanjen fikk etter hvert mye oppmerksomhet, sier hun.

Sander håper at kampanjen også i år kan sette i gang en grunnleggende debatt om hva slags velferdssystem vi vil ha.

Kritisk tankesmie

Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk rådgiver i tankesmia Civita, er kritisk til kampanjens overordnede mål.

– Det finnes mange eksempler på kommersielle aktører som gjør bra ting innen velferdssektoren. Har vi mange ulike aktører med ulike løsninger på velferdsoppgaver, så er mulighetene større for å finne de beste løsningene.

Anne Siri Koksrud Bekkelund i tankesmien Civita er kritisk til kampanjen mot kommersielle velferdsaktører. 

Hun mener at det å diskutere kommersielle og offentlige aktører er en avsporing.

– Vi bør diskutere kvalitet og valgfrihet i stedet, og ikke profitt.

Bekkelund sier at velferdsstaten kommer til å måtte drives mer effektivt fremover, fordi både befolkningsøkning og statsfinansielle utfordringer krever det. Behovet for private aktører kommer bare til å øke, mener hun.

– Men det er vel ikke bra at noen eiere tjener millioner, samtidig som de som arbeider i selskapene hverken har tilstrekkelige rettigheter eller tjener spesielt godt?

– Akkurat som ellers i markedet, så er det noen som bare er ute etter å tjene penger og andre som ikke er det. Vi bør ikke være naive, selvfølgelig finnes det ulemper med noen private aktører. Men det gjør det da med de offentlige også. Selv om for eksempel det kommunale barnevernet har hatt noen stygge saker, er det ingen som går ut og krever at barnevernet ikke lenger kan være offentlig, sier hun.

Bekkelund presiserer at det private i større grad enn det offentlige har insentiver til å få ned totalkostnader, og at det jevnt over også vil tjene samfunnet.

– Hva er det som gjør at staten driver dyrere enn det private?

– Det er jo mange ulike grunner til at det kan være tilfellet, men et eksempel er sykefraværet. I private bedrifter er sykefraværet langt lavere enn det er i det offentlige. Et lavere sykefravær er bra for alle.

Hun mener likevel at det viktigste er at det private muliggjør flere ulike løsninger.

– Vi skal slippe til alle som har gode løsninger. Da kan vi også øke valgfriheten, og det er et gode i seg selv, sier hun.

De store kommersielle konsernene skviser ut de ideelle aktørene.

– Skviser ut ideelle

Koordinatoren for kampanjen Velferd uten profitt mener det ikke er noe hold i at bruk av kommersielle aktører gir større valgfrihet. 

– De store kommersielle konsernene skviser ut de ideelle aktørene. Det fører tvert imot til mindre mangfold av løsninger, hvor et fåtall store kommersielle konsern styrer et marked som begynner å ligne et oligopol, sier Annika Sander.

Annonse
Annonse
Annonse