Annonse
MER KONTROLL: – Forskningen viser at det som faktisk har effekt er å lære norsk og få formell utdanning. Siden 2003 har integreringspolitikken klart gått i retning av mer kontroll og sanksjoner. Selve kvalifiseringstiltakene er bare flikket på, sier Fafo-forsker Anne Britt Djuve. Foto: Frank May / NTB scanpix
Forsker

Økt politisk vilje til å tvangsintegrere

Innvandrings- og integreringsdebatten i Norge har vært preget av hvorvidt norske verdier trues av innvandring, særlig ikke-vestlig innvandring, men Fafo-forsker Djuve snur premisset på hodet, skriver Vårt Land.

Det er ikke innvandrerne som endrer «oss», det er politikerne som siden 2003 har tatt i bruk tvangsmidler i integreringens navn og dermed har endret norske verdier, mener forsker Anne Britt Djuve.

– Oppslutningen om illiberale virkemidler i integreringspolitikken har økt, sier Djuve.

Krav om å bli norskere

Ifølge avisa viser hun dette i artikkelen «Refugee integration policy the Norwegian way – why good ideas fail and bad ideas prevail» i tidsskriftet Transfer.

Et eksempel er kravet om 300 timer norsk språk og samfunnskunnskap som er blitt til krav om 600 timer, og krav om en avsluttende prøve og om å bestå prøven for å få varig oppholdstillatelse. Blant andre krav som nevnes er Frps integreringsutvalgs ønske om at innvandrere skal slutte seg til norske verdier.

– Dette har bredt seg over hele Vest-Europa. Arbeidslinjen – eller aktiveringspolitikk – består av en kombinasjon av kvalifiserende tiltak og krav, sier Djuve.

Utdanning er viktig

I norsk integreringspolitikk har atferdskontrollen vokst veldig, mens det har skjedd lite med kvalifiseringen, hvorav kvalifisering som utdanning er sett på som svært nyttig.

Forskeren advarer om det hun mener er en autoritær utvikling.

– Forskningen viser at det som faktisk har effekt er å lære norsk og få formell utdanning. Siden 2003 har integreringspolitikken klart gått i retning av mer kontroll og sanksjoner. Selve kvalifiseringstiltakene er bare flikket på, sier hun.

Annonse
Annonse
Annonse