Annonse
Sykehjem var en av tjenestene forskerne fra Fafo undersøkte.  Foto: Ocskay Bence | Dreamstime.com

Fafo-rapport​Privat velferd - dårligere arbeidsvilkår

– Den mest robuste konklusjonen i rapporten er at det kuttes på ansattes lønns- og arbeidsvilkår innen de private velferdstjenestene. Besparelsen de private gjør går utover de ansatte, det sa Gabrielsen på et frokostseminar i dag, i forbindelse med at forskningsstiftelsen Fafo lanserte rapporten ‘Når velferd er til salgs’.

Han poengterer at private tjenester generelt er bra, men at de ikke passer som velferdsleverandører. Velferdstjenester og tjenestemarkedet kan ikke sidestilles, mener han.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener rapporten viser at velferdstjenester ikke kan sidestilles med tjenestemarkedet forøvrig. Foto: Marius Martinsen

– Det er vås å hevde noe sånt. Når private tjenester for eksempel investerer i teknologi som kan brukes i velferdssektoren er det bra, men som leverandører av selve tjenestene er det verken lønnsomt eller bra for de ansatte, sier LO-lederen.

Kommersielle aktører øker

Antallet personer som jobber med å utføre velferdsoppgaver har generelt økt fra 2010 til i dag. Rapporten viser at denne veksten har vært kraftig blant de kommersielle leverandørene, mens veksten blant de ideelle og de kommunale aktørene har stagnert eller holdt seg stabilt. Kommersiell drift utgjør med andre ord en større og større andel av velferdsleverandørene.

Dette gjelder alle de undersøkte tjenestetypene unntatt renovasjon.

Gabrielsen mener dessuten at rapporten viser at kommunenes innsparinger ved å velge privat er små.

– Rapporten viser helt tydelig at det ikke er noe som tilsier at kommunene sparer penger på å velge private tjenester, sier han.

Dette er blant funnene i Fafo-rapporten:

  • Ingen entydig sammenheng mellom private aktører og kvaliteten på tilbudet.
  • Ingen direkte sammenheng mellom private løsninger og det at tjenestene blir rimeligere.
  • Entydig tendens til at private velferdstjenester bidrar til å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte.

Etterlyser fokus på kvalitet

Administrerende direktør i NHO service og handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, etterlyser mer oppmerksomhet rundt kvaliteten både i private og i offentlige velferdstjenester.

Administrerende direktør i NHO service og handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, etterlyser mer forskning, blant annet på kvaliteten hos de ulike velferdstjenestene. Foto: Jon Amundsen

Hun mener rapporten er gnien med å anerkjenne at private velferdsaktører gjennomgående får gode tilbakemeldinger, og at de gjerne scorer litt høyere enn de kommunale.

– Vi har allerede flere rapporter som har sett på kvalitet i kommersielle og ideelle virksomheter, og jeg syns det er underlig at denne forskningsrapporten ikke går inn på disse. Når det gjelder private barnehager, har for eksempel alle rapporter som er gjort de siste 10 årene vist at de som hadde barn i private barnehager, var litt mer fornøyd enn de som hadde barn i kommunale barnehager, forteller hun.

Hun presiserer imidlertid at de også var jevnt over fornøyde i de kommunale barnehagene, og at poenget ikke er at de private skal overta for det offentlige.

– Vi er opptatt av en god velferdsmiks, der både det offentlige og de private bidrar. Vi kommer for eksempel til å trenge et enormt løft i hjemmebaserte tjenester fremover, fordi vi får flere eldre, og vi har ikke plass til alle på institusjon. Da trenger vi samarbeid, og vi trenger å invitere inn flere løsninger, ikke færre, sier hun.

– Tynt grunnlag

Kaltenborn mener Gabrielsen konkluderer på for tynt grunnlag når han sier at rapporten viser at kommunene ikke sparer penger på å velge kommersielle velferdsleverandører.

– Det blir for enkelt. Rapporten slår jo fast at kommersielle aktører øker, og hadde det hverken vært lønnsomt eller bedre kvalitet, så hadde jo ikke kommunene kjøpt det inn. Da hadde heller ikke antallet aktører økt, sier hun.

– Et sentralt poeng i rapporten er  at private velferdsløsninger presser ned lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Er du ikke bekymret for det?

– La meg snu på det: Hvis vi hadde hatt en stor privat helsesektor i Norge som støvsuget arbeidsmarkedet for alt helsepersonell i landet ved å tilby høyere lønn enn det offentlige, ville vi fått en bekymringsfull situasjon. Det ville kunne utmagret det offentlige helsetilbudet og dermed den norske modellen.

Hun mener at vi i dag har i en situasjon der vi har både gode offentlige, gode ideelle og gode private tilbydere. 

– De har likeverdige, men ikke like, lønns- og arbeidsvilkår. Når flere tilbyr helse og velferdstjenester, er det flere som konkurrerer som arbeidskraften. Det er mangel på sykepleiere i Norge, og de private institusjonene og bedriftene ville aldri i livet klart å skaffe god kompetanse hvis ikke de var konkurransedyktige på lønn, sier hun.

Færre og færre positive til det private

Fafo-rapporten har også sett på holdningene til kommersielle velferdsleverandører i befolkningen. Samtidig som antallet kommersielle aktørene altså har økt, viser rapporten at både kommunepolitikere og befolkningen som helhet har blitt betraktelig mer skeptisk til kommersielle velferdsaktører fra 2012 og fram til 2018.

Det er særlig på området renovasjon at skepsisen virkelig har vokst. Hele 20 prosent flere er negative til konkurranseutsetting av renovasjon enn det som var tilfellet i 2012.

– Sannsynligvis har dette å gjøre med alle problemene knyttet til søppelhåndteringen i Oslo, sa forskningssjef på Fafo, Sissel C. Trygstad på seminaret der rapporten ble presentert. Hun er en av de seks forfatterne av rapporten.

Kaltenborn mener det er rart at befolkningen ikke er enda mer negativ, tatt i betraktning alle de negative medieoppslagene de siste årene. 

– Rapporten viste at omtrent seks av ti ønsker å ha et system som i dag, men en velferdsmiks med både offentlige og private. Det er et solid tall som har holdt seg i mange undersøkelser over lang tid, avslutter hun. 

Annonse
Annonse
Annonse