Annonse
MOTBØR: Forslaget om å skjerpe kravet til norskkunnskaper for å få statsborgerskap møter sterk motbør. Foto: Designer491/Dreamstime

Forsker advarer​Skjerpet norskkrav kan svekke integrering

Regjeringen har foreslått å skjerpe kravet til norskferdigheter for å få innvilget norsk statsborgerskap. Forslaget har møtt sterk motbør fra forskere og språklærere, som mener at mange ikke vil ha mulighet til å nå nivået regjeringen vil kreve.

Forslaget fra regjeringen innebærer at man må ferdigheter i norsk muntlig på B1-nivå for å bli norsk statsborger.

Dette er B1

Språkkunnskaper på B1-nivå innebærer følgende:

«Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.»

Kilde: Kompetanse Norge

Negativt for integrering

Å skjerpe norskkravet vil ha en negativ effekt på integreringen av innvandrere i det norske samfunnet, advarer forsker Trude Brita Nergård i et innlegg i Dagsavisen.

«Statsborgarskap formaliserar kontrakten mellom den einskilde og samfunnet, og markerer ein overgang til noko nytt. Det kan bidra til å skape tilknyting og identitet, og har soleis eit lojalitets- og tilhøyreaspekt. Slik fungerer statsborgarskap som eit integreringspolitisk verkemiddel», skriver hun.

Samfunnet har nytte av at innflyttere med lovlig og permanent opphold, som har bodd i landet i noen år, blir statsborgere, understreker Nergård, som selv leder en språkkafé i Oslo. Hun påpeker at forslaget fra regjeringen har møtt stor motstand fra fagfolk.

«Reaksjonane på Sanner sitt språkkrav er tilnærma unisont negative frå lærarane som underviser i norsk som andrespråk, så vel som frå andre relevante faggrupper. Mange av lærarane sit med årelang erfaring frå nærkontakt med innlærarane, og veit kor umogeleg B1-kravet vil vere å oppfylle for ei ikkje ubetydeleg gruppe av dei», skriver hun i innlegget i Dagsavisen.

«At kravet til statsborgarskap ligg så høgt at store grupper opplever det som uoppnåeleg, representerer ikkje berre eit problem for den einskilde søkjaren, men også for samfunnet», fastslår hun.

Forsvarer forslaget

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner forsvarer forslaget om å skjerpe norskkravet for å få statsborgerskap.

«Det er viktig at alle som skal bo og leve i Norge kan norsk. Kan du norsk, er det enklere å prate med naboen, engasjere deg på foreldremøte i barnehage og skole og å få seg en jobb. Derfor vil regjeringen heve kravet til kunnskapene i norsk muntlig for å få statsborgerskap, skriver Sanner i et debattinnlegg i Dagens Perspektiv.

«Flere stemmer har kritisert regjeringens forslag om å heve kravene til norskkunnskaper, men for å gå på skole og få en jobb, er det nødvendig å kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner som man ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid og hanskes med uforutsette situasjoner eller problemer som oppstår», skriver Sanner.

Trude Brita Nergård mener imidlertid at man må skille mellom språkkrav til statsborgerskap og språkkrav knyttet til arbeid.

«Å oppnå statsborgarskap er for mange ei stor og kjenslesterk hending; eit signal om at ein er akseptert og tatt opp i den nasjonale fellesskapen. Det kan i seg sjølv motivere for vidare språklæring og auke lysta til å bidra i samfunnet», skriver forskeren i Dagsavisen.

Annonse
Annonse
Annonse