Annonse
REFORM-ARKITEKT: Mette Frederiksen (t. v.) var arbeidsminister da uførereformen ble gjennomført i 2013. I juni år ble hun statsminister I Danmark, og hun har dermed mulighet til å oppfylle løftet om å rette opp uheldige effekter av reformen. Bildet er fra årets valgkamp. Foto: Deanpictures | Dreamstime

Danmark​Tøffere for syke etter uførereform

I 2013 gjennomførte Danmark en uførereform som gjorde det vanskeligere å få innvilget uførepensjon (eller førtidspension om det heter i Danmark). Blant målene med reformen var å få ned tallet på uføre og at flere skulle beholde tilknytningen til arbeidslivet.

For mennesker med helseproblemer har reformen ikke fungert etter hensikten, ifølge en studie gjort av forskere ved Københavns Universitet.

Seks år etter at uførepensjonsreformen ble rullet ut, havner syke oftere på midlertidige ytelser som sosialhjelp, eller de står helt uten offentlige ytelser, skriver det danske nettstedet A4 Nu i en omtale av studien.

Målet om å få ned antallet uføre er nådd, men med store negative konsekvenser for mange som er berørt.

Flere på midlertidige ytelser

Forskerne bak den nye studien har undersøkt konsekvensene av uførereformen ved å se på helsetilstand og sysselsettingsstatus for over 5.000 dansker.

– Vi ser ikke i vår studie at flere med helseproblemer blir værende på arbeidsmarkedet etter at reformene ble innført. Tvert imot ender de i høyere grad på midlertidige ytelser eller muligens uten inntektsgrunnlag, sier forsker Natasja Koitzsch Jensen til A4 Nu.

– I den perioden vi har undersøkt, ser vi at personer med god helse i høyere grad kommer i arbeid, men det gjelder altså ikke personer med helseproblemer, sier Jensen, som er en av forskerne bak studien.

Negative konsekvenser

Den danske uførereformen innebærer at det blir stilt strengere krav enn før til hvilke helseproblemer som kan gi rett til uførepensjon. Samtidig er det innført nye krav til avklaring og utprøving av mulighetene til å komme i arbeid og forsørge seg ved egen inntekt.

Målet om å få ned antallet uføre er nådd, men med store negative konsekvenser for mange som er berørt, ifølge Natasja Koitzsch Jensen.

– Reformene virker i den forstand at det har lykkes å begrense adgangen til uførepensjon, men de menneskelige konsekvensene kan være enorme, hvis det betyr at personer med helseproblemer i høyere grad ender på midlertidige ytelser, som er det vår studie tyder på, sier forskeren til A4 Nu.

Ifølge Jensen viser undersøkelser at mennesker som går på midlertidige ytelser, har flere psykiske problemer enn andre. Det kan tyde på at å bli flyttet over på en midlertidig ytelse mens man kjemper mot sykdom, kan føre til økt stress, mener hun.

«Ressourceforløb»

Innstrammingene i uførereglene i 2013 var spesielt rettet mot yngre mennesker. Er man under 40 år, kan man etter reformen ikke få uførepensjon hvis det ikke er helt åpenlyst at man aldri vil kunne komme i arbeid.

For dem under 40, er hovedregelen at man blir henvist til et såkalt «ressourceforløb». Det skal bidra til å avklare arbeidsevnen og bedre mulighetene til å komme i jobb.

Et «ressourceforløb» kan strekke seg til opptil fem år, med mulighet for ytterligere forlengelse.

En påkjenning

Mange med alvorlige sykdommer opplever slike langvarige tiltak som meningsløse og som en stor påkjenning.

Det gjelder blant annet kronisk syke Søren Voigt-Jakobsen, som forteller til A4 Nu at København kommune har testet hans arbeidsmuligheter i rengjøringsbransjen.

– Det var absurd, for jeg fikk støtte til rengjøring hjemme. Hvordan skulle jeg kunne ha en rengjøringsjobb, når jeg ikke har krefter til å gjøre rent hos meg selv, sier han til A4 Nu.

Alt for mange ender i utmattende og hensiktsløse arbeidsutprøvinger.

Nesten 5.900 dansker har vært i et «ressourceforløb» i over tre år, skrev A4 Nu i mai i år. Det er mer enn en firedobling sammenlignet med for to år siden.

Den kraftige økningen i personer som har vært lenge i et «ressourceforløb», har gjort at funksjonshemmedes organisasjoner i Danmark har krevd at det settes et tak på hvor lenge man kan gå på ordningen. De mener at varigheten ikke bør overstige tre år.

Erkjenner svakheter

Danmarks nye statsminister, Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet, var arbeidsminister i regjeringen som gjennomførte uførereformen i 2013. Hun var dermed en av hovedarkitektene bak reformen.

Frederiksen har vedgått at reformen har hatt utilsiktede, negative konsekvenser.

En del mennesker som burde få uførepensjon, får det ikke i dag, og alt for mange ender i utmattende og hensiktsløse arbeidsutprøvinger, vedgikk Frederiksen i et intervju med avisen B.T. i fjor høst.

– Jeg føler også et spesielt ansvar. Jeg var minister på det tidspunktet da vi vedtok uførepensjonsreformen, og derfor slipper jeg det ikke. Det er derfor noe jeg kommer til å være opptatt av som statsminister, hvis jeg skulle bli det, sa Frederiksen.

Nå har Frederiksen muligheten til å innfri sitt løfte. Hun ble valgvinner ved folketingsvalget i Danmark i begynnelsen av juni, og 27. juni tiltrådte hun som statsminister.

Annonse
Annonse
Annonse