Annonse
ØKNING: Stadig flere barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. En stor andel av dem har innvandrerbakgrunn. Foto: Pekic/iStock

111.000 barn vokser opp i familier med lavinntekt

Ved årtusenskiftet levde fire prosent av alle norske barn i familier med vedvarende lavinntekt. I 2018 var denne andelen økt til 11,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nesten 111.000 barn og unge under 18 år levde i familier med lavinntekt i 2018. Det er drøyt 5.000 flere enn året før.

Siden 2014 har barn større risiko for å tilhøre en lavinntektshusholdning enn befolkningen i alt, forteller SSB.

Lavinntekt er særlig utbredt i husholdninger som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og dermed i stor grad er avhengige av offentlige velferdsytelser.

Vedvarende lavinntekt 

Vedvarende lavinntekt innebærer i at en husholdning i tre år etter hverandre har en inntekt som er under 60 prosent av medianinntekten blant norske husholdninger.

Husholdninger med vedvarende lavinntekt har relativt lite penger å rutte med – over en periode på flere år – sammenlignet med det som ellers er vanlig i samfunnet. Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger kan oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn.

Kilde. SSB

Mange barn med innvandrerbakgrunn

Andelen barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har økt betraktelig de siste årene. Nesten fire av ti barn med innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2018.

Selv om barn med innvandrerbakgrunn utgjør knapt 17 prosent av alle barn, har de etter 2012 utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2018 var denne andelen på 57,2 prosent, mot 38,8 prosent i 2006.

Størst antall barn med innvandrerbakgrunn og vedvarende lavinntekt er det i familier med bakgrunn fra Somalia, Syria og Irak.

Også blant barn uten innvandrerbakgrunn har andelen med lavinntekt økt noe de siste årene, men statistikken viser at de er langt mindre utsatt enn barn med innvandrerbakgrunn. Knapt seks prosent av barn i familier med majoritetsbakgrunn, tilhører husholdninger med lavinntekt.

Mange med lavinntekt i Drammen

Barn bosatt i de største kommunene er mest utsatt for vedvarende lavinntekt.

Blant de 15 største kommunene i 2018 var det Drammen som hadde den største andelen barn med vedvarende lav inntekt. I denne byen var lavinntektsandelen 18,7 prosent. Andelen var også stor i Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg, med rundt 18 prosent.

Den minste andelen barn i lavinnteksthusholdninger blant de store kommunene har Tromsø, Asker og Bærum, med sju prosent.

Sammenlignet med fem år tidligere har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt i alle de største kommunene. Størst har økningen vært i Fredrikstad, Skedsmo, Stavanger og Sandnes.

Store forskjeller i Oslo

I byer som Oslo og Bergen er det store forskjeller mellom bydelene. Størst er forskjellene i Oslo, der hvert tredje barn i bydelene Gamle Oslo og Stovner har vedvarende lave husholdningsinntekter. Også i bydelene Søndre Nordstrand og Alna er andelen høy.

Et fellestrekk for disse bydelene er at barnefamilier har relativt lave inntekter, og at en relativt stor andel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn.

Til sammenligning tilhører bare seks prosent av barna i bydelene Ullern og Vestre Aker i lavinntektsgruppen. Barn i Gamle Oslo har dermed 5,5 ganger så stor risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn i Ullern bydel, påpeker SSB.

Lavere kjøpekraft

Ettersom grensen for lavinntekt er knyttet til inntekten til hele befolkningen, øker inntekten for dem som ligger under denne grensen når inntekten øker for folk flest.

For å se på den reelle utviklingen i kjøpekraft for dem med lavinntekt, har SSB beregnet utviklingen basert på en «fast» lavinntektsgrense. De har tatt utgangspunkt i grensen for lavinntekt i 2006 og justert den for prisutviklingen i de følgende årene, men ikke for lønnsøkningen.

Denne beregningsmåten viser at barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen opplevde en klar økning i husholdningenes realinntekter i noen år etter 2006. De siste årene har imidlertid utviklingen snudd, og SSBs beregninger tyder på at barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen har fått redusert kjøpekraft siden 2013.

Annonse
Annonse
Annonse