Annonse
NY HØRING:Fredag er det duket for en ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Freddy André Øvstegård (SV) mener en rapport fra 2014 forsterker kritikken mot regjeringen. I bakgrunnen saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap).  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

2014-rapport sentral i ny høring om trygdeskandalen

– Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB.

Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.

Fikk klar beskjed i 2014

Rapporten fra 2014, som kontrollkomiteen foreløpig ikke har fått innsyn i, er omtalt i «Blindsonen». Den ble skrevet av en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle se på hvordan trygdeeksporten kunne reduseres.

Ifølge Arnesen-utvalget går det imidlertid klart fram i hvert eneste kapittel at krav om opphold i Norge for norske trygdemottakere ikke gjelder innen EØS. EØS-reglene om fri bevegelighet har nemlig forrang foran norsk lov.

Men det var nettopp slike opphold i utlandet Nav mente var ulovlig og slo hardt ned på. Det førte til at minst 85 personer ble uriktig dømt, over halvparten til fengselsstraff, for trygdesvindel. I tillegg har flere tusen feilaktig fått krav om tilbakebetaling fra Nav eller avslag på trygdesøknader.

Det er jo et stort paradoks at regjeringen utredet dette spørsmålet, kom fram til riktig forståelse, men ikke oppdaget hva Navs praksis var

– Dårligere lys

Men hva skjedde med rapporten fra 2014, og hvorfor ble ikke kunnskapen formidlet videre til verken Nav eller Stortinget? Det er blant spørsmålene Øvstegård nå vil ha svar på.

– Det er jo et stort paradoks at regjeringen utredet dette spørsmålet, kom fram til riktig forståelse, men ikke oppdaget hva Navs praksis var. Det betyr jo at departementet har gjort en veldig dårlig jobb, sier Øvstegård, som mener dette stiller regjeringens rolle i Nav-skandalen i et enda dårligere lys.

– Det gir jo et helt annet bilde enn at alle har gjort feil og ingen kan stilles til ansvar.

Alvorlige konsekvenser

Han mener at dette fikk andre alvorlige konsekvenser.

– For det første feilinformerte regjeringen Stortinget i 2017, da de foreslo en lovproposisjon som lovfestet Navs allerede etablerte – og feilaktige – praksis. Da informerte de heller ikke om EØS-regelverket.

– Men kanskje viktigst er jo at man i årene etter dømmer en rekke personer for trygdesvindel, folk som hadde sluppet dette dersom departementet hadde delt sin kunnskap med Nav. Dersom dette hadde blitt gjort i 2014, kunne vi unngått hele trygdeskandalen, sier han.

Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering.

I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde».

– Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.

Høring i Efta-domstolen

Over ett år etter at trygdeskandalen eksploderte, har ingen av de domfelte fått dommene omgjort eller fått erstatning. En av grunnene til at det har tatt tid, er at Høyesterett i april ba Efta-domstolen om svar på i alt 16 spørsmål om hvordan EØS-reglene skal forstås.

– Regjeringen kunne i det minste ha kommet til Stortinget med et opplegg for oppreisning som kunne blitt satt i gang straks det juridiske kommer på plass. Men det har ikke skjedd, konstaterer Øvstegård.

Noen av svarene kan komme torsdag denne uka, da Efta-domstolen holder en høring om pilotsaken som Høyesterett har sendt inn for å finne fasit i Nav-skandalen.

Høyesterett har også spurt domstolen Norge har praktisert reglene feil også før EU innførte en ny trygdeforordning i 2012. Dersom det er tilfelle, kan det utløse et ras av nye Nav-saker helt tilbake til 1994.

Fakta om trygdeskandalen

* I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012 som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

* Både Eftas kontrollorgan Esa og et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg har slått fast at reglene har blitt praktisert feil, og at kravet om opphold i Norge for å motta de aktuelle trygdeytelsene er i strid med EØS-avtalen.

* Granskingsutvalget mener også at praksis før 2012 må gjennomgås, og at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS. Også EU-kommisjonen mener feilen strekker seg tilbake til 1994. Regjeringen har så langt fastholdt at det går et tidsskille i 2012.

* Riksadvokaten anslår at siden 2012 kan minst 85 personer være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel. Ingen er så langt blitt frikjent.

* Behandlingen av saker som gjelder før 1. juni 2012, er satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra Efta-domstolen. Høyesterett har bedt Efta om svar på i alt 16 spørsmål.

* Nav anslår at om lag 4.000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket. Hittil har 2.300 personer fått omgjort urettmessige vedtak om stans, avslag eller avkorting av ytelse. Rundt 120 millioner kroner er tilbakebetalt eller brukt til å slette gjeld. Til nyttår skal alle sakene være ferdigbehandlet.

* Opposisjonen på Stortinget kom i slutten av februar med «sterk kritikk» av regjeringens håndtering av trygdeskandalen.

 

Tidslinje for trygdeskandalen

* 2012: EU-forordning 883/2004 blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 slår fast at de som mottar syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land. Den norske loven om folketrygd, der det stilles krav om opphold i Norge, blir ikke endret, og Nav holder fast på hovedregelen om at trygdemottakere må oppholde seg i Norge.

* Juni 2017 til mars 2018: I flere avgjørelser i klagesaker slår Trygderetten fast at Nav praktiserer reglene feil. Nav endrer ikke praksis.

* November 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet muntlig om at Trygderetten vil be Efta-domstolen om en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21. I desember sender Nav brev til departementet om saken.

* Mars 2019: Arbeids- og sosialdepartementet blir enig med Nav om å endre praksis i framtidige saker som gjelder korttidsopphold i utlandet.

* August 2019: Nav skriver i en epost til departementet at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i saker der folk er blitt domfelt for trygdesvindel. Alarmen går i departementet.

* 15.–17. september: Nav sender brev til politiets påtalejurister i 51 pågående rettssaker om trygdesvindel.

* 17. september: En person blir dømt til fengsel for trygdesvindel på uriktig grunnlag.

* 16. oktober: Riksadvokaten varsles om feilen. Etter hver viser det seg at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, 48 av dem til ubetinget fengsel.

* 18. oktober: Statsminister Erna Solberg (H) blir orientert om saken. Fire dager senere blir daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) informert av Riksadvokaten.

* 27. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer offentligheten om saken.

1. november: Riksadvokaten beordrer stans i all etterforskning av anmeldelser fra Nav knyttet til utenlandsopphold.

* 5. november: Hauglie redegjør for trygdeskandalen i Stortinget.

* 8. november: Regjeringen oppnevner et eget utvalg som skal granske saken. Utvalget ledes av jussprofessor Finn Arnesen.

* 10. januar: Høring i Stortingets kontrollkomité.

* 23. januar 2020: Anniken Hauglie går av som arbeids- og sosialminister. Hun erstattes av Torbjørn Røe Isaksen (H).

* 4. mars: Granskingsutvalget leverer sin første delrapport, som konkluderer med at regelverket har vært praktisert feil. Utvalget mener også at perioden fra 1994 til 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, må granskes.

* 5. mars: Hauglies redegjørelse debatteres i Stortinget. Opposisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen for håndteringen av trygdeskandalen.

* 19. mars: Gjenopptakelseskommisjonen beslutter å gjenåpne en Nav-dom fra 2017 og sender den til Høyesterett.

* 20. april: Høyesterett sender dommen samt i alt 16 spørsmål til Efta-domstolen om lovligheten av det norske oppholdskravet både før og etter juni 2012.

* 4. august: Arnesen-utvalget legger fram sin endelige rapport. Den retter flengende kritikk mot både alle relevante forvaltningsorganer og konkluderer med at verken ansvarlig fagdepartement, Nav, rettsvesenet eller lovgiver har skjøttet sine oppgaver slik man burde kunne forvente.

* 13. oktober: Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) holder en ny redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget.

* 27. november: Stortingets kontrollkomité holder en ny høring i Nav-saken.

 

Annonse
Annonse
Annonse