Annonse
MOTSTAND FRA EU: Østerrikes statsminister Sebastian Kurz og hans konservative regjering møter motstand etter å ha innført kjøpekraftsjustering av barnetrygd til barn som bor i andre land. Foto: JOE KLAMAR/AFP/NTB scanpix

EU til sak mot Østerrike for kutt i barnetrygd til innvandrere

I januar i fjor innførte Østerrike nye regler som justerer størrelsen på velferdsytelser til barn etter levekostnadene i landet der barna bor. Det innebærer at arbeidsinnvandrere i Østerrike som har barn i lavkostland, får mindre i barnetrygd enn det som utbetales til barn i Østerrike.

I forrige uke besluttet EU-kommisjonen å trekke Østerrike for EU-domstolen for å stanse denne praksisen.

EU-kommisjonen mener en slik kjøpekraftsjustering av velferdsytelser strider mot EUs regler for fri bevegelse mellom medlemslandene og mot EUs regler for samordning av velferdssystemer.

Medlemsland i EU har ikke lov til å redusere størrelsen på velferdsytelser bare fordi mottakerne eller deres familiemedlemmer bor i et annet land, fastslår EU-kommisjonen.

Den norske regjeringen har lenge ønsket å gjøre det samme som Østerrike.

Diskriminerende praksis

EU-kommisjonen mener de nye reglene i Østerrike er diskriminerende fordi de innebærer at arbeidsinnvandrere fra andre EU-land, som bidrar fullt og helt til Østerrikes økonomi, arbeidsstyrke og velferdssystem men har barn i andre land, får lavere ytelser enn de som har barn bosatt i Østerrike.

Reglene for kjøpekraftjustering gjelder ikke for østerrikske statsborgere som jobber og bor med sine barn i land med lavere kostnadsnivået, argumenterer kommisjonen.

Norge vil gjøre som Østerrike

Den norske regjeringen har lenge ønsket å gjøre det samme som Østerrike.

Kamp mot eksport av trygdeytelser har vært en viktig sak for regjeringen siden Erna Solberg kom til makten i 2013. Det mest konkrete forslaget har vært å nedjustere barnetrygd og kontantstøtte etter kostnadsnivået i landene pengene sendes til, slik at den reelle verdien blir den samme som om pengene hadde gått til forbruk i Norge.

I en stortingsmelding om trygdeksport fra juni 2017 argumenterer regjeringen med at «det er prinsipielt riktig å foreta en kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte, når disse ytelsene eksporteres til andre EØS-land».

 «Det fremstår som urimelig at eksporterte familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge», skriver regjeringen i meldingen.

Les også: Færre mottakere av Nav-ytelser i utlandet

EU har sagt nei

Norges forpliktelser i EØS-avtalen har hindret regjeringen i å innføre tiltakene den har ønsket for å begrense trygdeeksporten. Gjentatte framstøt overfor EU for å få aksept for å kjøpekraftsjustere trygdeytelser er møtt med en kald skulder.

– Dette er ikke mulig med dagens regelverk, og EU-kommisjonen har ingen intensjoner om å endre dette, sa EU-kommissær Marianne Thyssen til VG i februar i 2017.

At EU-kommisjonen nå trekker Østerrike for retten viser at EUs holdning i saken står fast.

Mindre eksport av barnetrygd

En trøst for Solberg-regjeringen kan det kanskje være at trygdeeksporten fra Norge ikke har eksplodert, slik noen har fryktet.

Frykten for økt trygdeeksport har særlig vært knyttet til eksport av barnetrygd og kontantstøtte, men eksporten av begge disse ytelsene gikk ned i fjor.

Utbetalingen av norsk barnetrygd til mottakere i utlandet gikk ned fra 136 millioner i 2018 til 122 millioner i 2019, mens eksporten av kontantstøtte ble redusert fra 51 millioner til 46 millioner, viser tall fra Nav.

 

Annonse
Annonse
Annonse