Annonse
SÅRBARE: – Mange eldre er sårbare fra før, ved at de har helseutfordringer, er mye alene og mangler noe meningsfullt å gjøre, påpeker forsker Thomas Hansen. Foto: Grandriver/iStock
Forskning
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon

– Frykter de blir mer ensomme

(Dette er en forskningsartikkel fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet)

– Mange eldre er sårbare fra før, ved at de har helseutfordringer, er mye alene og mangler noe meningsfullt å gjøre. Nå kunne de vært en stor ressurs som besteforeldre og frivillige. Derfor er det ekstra synd de at de må isolere seg, sier NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet.  

Selv om regjeringen letter på noen av de strenge koronatiltakene, er det lite som tyder på at eldre og andre i risikogruppen kan begynne å leve normale, sosiale liv i nærmeste fremtid.  

Forskning viser at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon. 

– Mennesker er flokkdyr som trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Hansen.  

Forskningsnyheter fra OsloMet

Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.

Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.

Problemene kan øke 

De fleste kom seg nok greit gjennom de første ukene, men så øker problemene ettersom bekymringer, kjedsomhet og ensomhet tar større plass, forklarer han.  

De som er mest utsatt for ensomhet nå er personer med anlegg for bekymring og uro, de med lite sosialt nettverk som familie og venner, de med krevende familier eller konfliktfylte parforhold og personer med helseproblemer. 

Det samme gjelder eldre mennesker, og spesielt de aller eldste.  

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FLOKKDYR: – Mennesker er flokkdyr som trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Thomas Hansen. (Foto: StudioVest / NOVA)

De eldre ekstra sårbare 

– I dagens situasjon kan de eldre være særlig sårbare. Ikke bare fordi de må være ekstra forsiktige for smitte, men også grunnet generelt mindre nettverk og erfaring med digital teknologi.  

I tillegg kan tiden få en annen tyngde for denne gruppen nå.  

– De ser at "dagene er talte", og mange er opptatt av å fylle tiden med noe meningsfullt så lenge de kan. Og så blir alt satt på vent, mens de knappe dagene renner av gårde, påpeker Hansen.  

Mangel på omsorg og forpliktelser blir kanskje tydeligere nå.

Han tror også at tap av nære relasjoner kan oppleves tyngre.  

– Mangel på omsorg og forpliktelser blir kanskje tydeligere nå. Spesielt hvis man har mistet for eksempel partneren sin, og andre nære har mer enn nok med sitt i disse krisetider, sier Hansen.  

Ikke helsvart 

På den annen side kan eldre tenkes å takle midlertidig isolasjon bedre enn unge.  

– Eldre er etablert og skal ikke på samme måte videre og skape nye relasjoner. Mange eldre kan også dra nytte av lignende erfaringer fra tidligere i livet. 

Han tror også at problemene som oppstår på grunn av isolasjonen mest sannsynlig er midlertidige.  

– Dersom ikke koronaen varer for lenge, er det liten grunn til å tro at problemene vil vare. Livskvalitetsforskningen viser gjennomgående at folk flest har en utrolig kapasitet til å tilpasse seg, mestre, og komme til hektene nokså raskt etter livsomveltende hendelser. 

Det kan ligge en følelse av lettelse og fellesskap i at man ikke er alene om aleneheten. 

Noen kan bli mindre ensomme 

Han understreker også at den nye situasjonen kan bidra til å lette problemene for de som er mest ensomme fra før.  

– For «kronikeren» kan problemene tenkes å bli mindre enn til vanlig, fordi man opplever at «alle» er i samme båt. Det kan ligge en følelse av lettelse og fellesskap i at man ikke er alene om aleneheten.  

I tillegg kan det bli lettere å bryte isen og ta kontakt fordi man har noe felles og meningsfylt å snakke om i møte med andre, påpeker Hansen. 

 – Vil koronakrisen endre hvordan de eldre lever når det er over? 

– Noen vil dra med seg psykiske plager fra koronatiden, mens andre kan oppleve en midlertidig boost i glede og livskvalitet. Et gjennomgående funn fra livskvalitetsforskningen er likevel at folk tilpasser seg, på godt og vondt, og beveger seg raskt tilbake til det vante nivået, sier Hansen. 

Hvordan komme seg gjennom krisen? 

Hva er så gode råd til eldre for å komme seg gjennom koronakrisen uten å bli altfor ensomme og nedstemte? 

1. Lag struktur  

– Det er gunstig å lage et program for dagen, der du både får inn sosial kontakt via telefon og digitale media, fysisk aktivitet, intellektuell stimulering og noe som er blott til lyst og underholdning.  

2. Hold deg oppdatert 

– Et annet råd kan være å holde seg oppdatert, men unngå å fordype seg i nyheter og farer. 

3. Finn trygge måter å omgå noen få på 

– Blir dette langvarig, er det lurt å finne noen trygge måter å omgås på. Snakk over hekken, gå turer der man holder avstand også videre.  

– Bruk sosiale medier aktivt, og be eventuelle barn og barnebarn om å ta ekstra mye kontakt. Facetime, send videosnutter, spill sjakk på nettet eller lignende. 

4. Dyrk interesser 

– Forsøk finne en ny hobby, interesse eller lære noe nytt nå når du har ekstra tid mellom hendene. 

5. Forebygg 

– Det er viktig å være klar over behovet for kontakt. Hvis du underprioriterer dette, kan du fort komme inn i en ond sirkel hvor du isolerer seg og ser mye på tv. 

Lag en plan for å møte utfordringene før de blir for store. Blir du for nedstemt og ensom kan det bli vanskelig å komme ut av det. Du har mindre energi til å ta initiativ og andre kan også trekke seg unna, fordi du oppleves som krevende og energitappende.  

Hva er ensomhet?

Ensomhet defineres som et savn av sosial kontakt, en vond følelse av å ikke ha tilstrekkelig eller tilfredsstillende kontakt med andre. Ensomhet henger dels sammen med forventninger og ønsker, og dels med hva man faktisk har.

Den «sosiale sulten» kan handle om for begrenset kontakt og nettverk eller savn av noen som står en nær, som man kan betro seg til.

Kronisk og alvorlig ensomhet kan skyldes psykiske helseplager, utrygg tilknytning eller mobbing i oppveksten eller personlighetstrekk som har gjort det vanskelig å oppnå trygg og god kontakt med andre. Denne typen ensomhet oppgis av kun 5-8 prosent av befolkningen uansett alder.

Den situasjonsbestemte og mer moderate ensomheten er mer vanlig. Den forekommer blant om lag 20 prosent av befolkningen, men opp mot dobbelt så mange blant de over 80 år. Økningen skyldes tap i eldre år – av helse, aktivitet og nære personer.

 

Er eldre mer ensomme allerede?

Det er en vanlig antakelse, også blant eldre selv, at ensomheten øker i eldre år.

Funn fra NOVAs NorLAG-undersøkelse https://blogg.hioa.no/norlag viser imidlertid at ensomheten holder seg stabil langt inn i alderdommen. Det først ved cirka 75 år at ensomheten øker.

Omtrent det samme mønsteret ser man for livskvaliteten generelt. Når det gjelder tilfredshet, lykke og fravær av negative følelser er det ikke store forskjeller mellom personer i 40-årene og 70-årene.

 

Annonse
Annonse
Annonse