Annonse
HAR NÅDD MÅLET: Ambisjonen siden oppstarten av Medarbeiderne har vært å bevise at det er mulig å bygge opp en økonomisk bærekraftig arbeidsplass med tidligere rusavhengige medarbeidere. Og det har lyktes, konstaterer Chris Klemmetvold. Foto: Medarbeiderne
Chris Klemmetvold

Har hjulpet tidligere rusavhengige med å kutte Nav-strengen

«Hei du der! Vi er 40 personer som har slutta med rus og heller vil jobbe. Sammen har vi bygget opp et selskap som går i pluss. Nå trenger vi en ny daglig leder som sammen med oss kan utvikle selskapet videre slik at vi kan skape arbeid for enda flere.»

Slik innledes en stillingsannonse som nå ligger ute på Finn.no. Den som får jobben, skal overta etter gründeren og den sosiale entreprenøren Chris Klemmetvold, som startet Medarbeiderne i 2014.

Selskapet ansetter mennesker med rusbakgrunn og tilbyr en abonnementsordning på enkel kildesortering for privatabonnenter i Oslo. Medarbeiderne henter glass- og metallemballasje, tekstiler, batterier og småelektriske artikler.

I tillegg har selskapet bygd opp en virksomhet som kjører flyttelass og avfall, og har medarbeidere som er ute og jobber hos andre bedrifter, blant annet med vaktmestertjenester og renhold.

Vi har litt over 3.000 abonnenter. Det 1.000 flere enn for et år siden.

Sterk vekst

Ambisjonen siden oppstarten av Medarbeiderne har vært å bevise at det er mulig å bygge opp en økonomisk bærekraftig arbeidsplass med tidligere rusavhengige medarbeidere. Og det har lyktes, konstaterer Klemmetvold.

– Vi har litt over 3.000 abonnenter. Det 1.000 flere enn for et år siden. Vi doblet omsetningen i fjor. Omsetningsøkningen henger sammen med en stor vekst i flytte- og sjauevirksomheten, forteller han.

– Betyr det at dere gikk med overskudd i fjor?

– Nei, så vidt ikke. Vi hadde en omsetning på 9,2 millioner i fjor og hadde kostnader på 150.000 mer enn det. Men det er ikke noe stress. Det var et år vi investerte masse, og vi har mye penger på bok.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FLERE ABONNENTER: Medarbeiderne henter avfall for resirkulering hos 3.000 abonnenter i Oslo. Det er 1.000 flere enn for et år siden. (Foto: Medarbeiderne)

Lengre i ledelsen enn planlagt

Da Klemmetvold startet selskapet og tok på seg jobben som daglig leder, var tanken at det skulle være en kortvarig løsning.

– Opprinnelig hadde jeg tenkt å være daglig leder i ett år. Jeg skulle løfte selskapet litt, så noen med mer erfaring kunne ta over, forteller han.

I stedet har det blitt mer enn fem år, men nå mener han tiden er moden for å overlate roret til andre.

– Selv om selskapet vokser og det går bra, og de ansatte trives bedre enn noensinne, så tror jeg det vil være bedre for selskapet på sikt å få en annen leder. At det kommer inn litt nye tanker.

Gründeren vil imidlertid ikke slippe helt taket i selskapet. Han vil beholde en 50 prosent eierandel og gå inn i styret.

Medarbeiderne er en bedrift som alle andre.

Samme utfordringer som andre

– Å lede en bedrift der medarbeiderne har rusbakgrunn byr kanskje på andre utfordringer enn andre lederstillinger?

– Det er veldig likt, svarer Klemmetvold. – Rus er ikke den største utfordringen. Vi har veldig lite rus på arbeidsplassen.

Han forteller at han har deltatt i ledernettverket til arbeidsgiverorganisasjonen Virke, og lederne han har møtt der, har hatt lignende utfordringer som han selv.

– Medarbeiderne er en bedrift som alle andre. Vi har våre personalsaker, vi har våre utfordringer med salg og markedsføring, juridisk, ytre rammeverk. Jeg har måttet lese arbeidsmiljøloven. Jeg har måttet sette meg inn i veldig mye, men det tror jeg man må gjøre som leder når man bygger opp en bedrift og får ansatte for første gang.

De som har angst og har rusbakgrunn, har kanskje angsten litt tjukkere smurt utenpå.

Om det er en forskjell, mener Klemmetvold det først og fremst handler om at noen utfordringer kan bli satt mer på spissen hos Medarbeiderne enn i andre bedrifter.

– Noen av medarbeiderne har med seg noe rusatferd selv om de ikke er aktive brukere. De som har angst og har rusbakgrunn, har kanskje angsten litt tjukkere smurt utenpå. De som er veldig innadvendte og beskjedne og unnskylder seg for at de er til, de gjør det kanskje i enda større grad hvis de har rusbakgrunn. Personalkonfliktene blir kanskje synligere og tydeligere når det en sjelden gang oppstår gnisninger. Men det er ikke noe fundamentalt annerledes, påpeker han.

– Jeg skjønte tidlig at det å lede Medarbeiderne på en bra måte, handlet om å være en bra leder. Punktum. Det er ikke noe spesielt vi gjør. Vi har noe mer fokus på rus. Vi har et tydelig rusreglement. Vi ansetter en del mennesker som aldri har vært i arbeid før. Vi må ikke ha noen andre regler enn andre bedrifter, men vi må kanskje kommunisere dem tydeligere i starten av arbeidsforholdet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FLYTT OG SJAU: Medarbeiderne doblet omsetningen i fjor. Det henger sammen med en kraftig vekst i flytte- og sjauevirksomheten. (Foto: Medarbeiderne)

Fra butikktyv til gründer

Ifølge en omtale på Medarbeidernes nettsider startet Chris Klemmetvold sin karriere som butikktyv og småkriminell.

På sin egen blogg forteller han at karrieren ellers blant annet har bestått i å jobbe på aldershjem, kulturkontor, som potetplukker, som butikkspion, som sauegjeter, som blikkenslagerassistent, som selvstendig næringsdrivende, som foreleser, som veileder ved studiet i sosialt entreprenørskap ved universitetet i Oslo, som undervisningsassistent i Innovasjon på NTNU og som foredragsholder.

Han har også vært politisk aktiv i AUF og Arbeiderpartiet.

Gründeren forteller dessuten at han har gjort en del ting som ingen andre gjør: Han har blant annet prøvd å krysse den spanske halvøya på rulleskøyter og har rota seg bort i Andesfjellene med bare sandaler.

Ville bli kvitt panten

Klemmetvold har i et tidligere intervju fortalt at ideen til det som i dag er Medarbeiderne, ble unnfanget da han bodde i Trondheim og opplevde at det hopet seg opp med glass- og metallemballasje.

Han tenkte at det kanskje var mulig å hjelpe folk med å bli kvitt panten og samtidig gi arbeid til folk med rusbakgrunn.

Dermed startet han Panterne, et selskap som skulle gi tidligere rusavhengige arbeidstrening slik at de senere kunne få seg vanlige jobber. Initiativet fikk mye positiv oppmerksomhet og mange kunder, men forretningsmodellen fungerte ikke så godt som ønsket, og selskapet ble nedlagt.

I 2014 startet Klemmetvold i stedet Medarbeiderne. Han understreker at dette skjedde i samarbeid med flere andre.

– Det hadde vært umulig å bygge opp selskapet uten all hjelpen fra Stina Låstad, Jørgen Veiby og Ragnhild Mjønner, fastslår han.

Når du er i et tiltak, er du definert som et problem som skal løses.

Den grunnleggende forretningsideen var fortsatt at man skulle hjelpe folk med enkel kildesortering gjennom en abonnementsordning, men denne gangen ble virksomheten bygd opp med tidligere rusavhengige som vanlige ansatte.

Tanken bak Medarbeiderne er at folk som er ferdige med rus og klare for jobb, ikke skal være i tiltak, avklaring, utprøving eller praksis, men i ordinær jobb.

Mange ansatte blir

Siden oppstarten har i alt 96 medarbeidere med rusbakgrunn har vært ansatt i bedriften. 39 av dem er ansatt i dag, og 12 har gått videre til annen jobb eller studier, forteller Klemmetvold.

– Samlet er det 54 prosent som det har gått bra med. Og så er det 18 personene som har sluttet selv av helt andre grunner enn rus, som har funnet at jobben ikke passet for dem. I tillegg er det 18 som har blitt sagt opp eller avskjediget, der jeg har registrert at det har noe med rus å gjøre. Og så har vi sju mennesker som vi har sagt opp, uten at det har hatt noe med rus å gjøre.

Gründeren mener dette er ganske gode tall, tatt i betraktning at de har ansatt mange som har stått lenge utenfor arbeidslivet.

Flere av dem vi har lyktes best med, som trives best hos oss, er folk som vært utafor arbeidslivet i mange, mange år. I 18 år, 25 år, 28 år, der de har gått på trygd.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HAR KUTTET NAV-STRENGEN: Noen tror at Nav betaler lønna og at vi syr puter opp under armene på folk. Sannheten er det motsatte. Jobben vi gjør er med på å finansiere Nav, fastslår Chris Klemmetvold (i gul T-skjorte). (Foto: Medarbeiderne)

Annerledes enn tiltak

Mange som jobber hos Medarbeiderne, har vært på ulike arbeidsmarkedstiltak mens de har gått på Nav. Men det er en grunnleggende forskjell på slike tiltak og en virksomhet som Medarbeiderne, fastslår Klemmetvold.

– Når du er i et tiltak, er du definert som et problem som skal løses. Ikke uttalt, men det er noen som betaler for at de skal fikse deg, på en måte. Eller det er noen som har deg som gratis arbeidskraft fordi du ikke er verdt noe, sier Klemmetvold, som vedgår at han setter ting litt på spissen.

– Hos oss er du problemløseren. Du er den viktigste ressursen. Av alle pengene Medarbeiderne brukte i 2019, gikk mest til å betale lønn til mennesker med rusbakgrunn. Med arbeidet sitt betaler de ikke bare sin egen lønn, men også min lønn og regnskapsførerens lønn og datamaskinene og bilene og alt sammen.

Når fredagen kommer, minner Klemmetvold sine medarbeidere på at det er de som sørger for at selskapet går rundt.

– Når folk kommer på fredag og sier «tusen takk for vaffelen, sjef», så svarer jeg: «Det er jeg som skal takke. Det er du som har betalt for vaffelen, ikke jeg.

Vi prøver å ufarliggjøre hullene i CV-en.

«VI KUTTER NAV-STRENGEN!», står det på T-skjorter som har vært i bruk hos Medarbeiderne.

– Noen tror at Nav betaler lønna og at vi syr puter opp under armene på folk. Sannheten er det motsatte. Jobben vi gjør er med på å finansiere Nav, fastslår Klemmetvold.

Vil ufarliggjøre CV-hull

Chris Klemmetvold ønsker å bidra til å endre tankegangen omkring arbeidsinkludering.

– Petter Stordalen sier det bra: «Ingen er redde for å miste et tiltak. Alle er redde for å miste jobben.» Det er det som er forskjellen. Vi bruker mange milliarder kroner i Norge på å få folk i jobb, og så er det ingen som har tenkt på: Hvorfor ansetter vi dem ikke bare? Hvis vi trenger at folk er i jobb, så må vi ansette dem.

Sånn har vi det i Medarbeiderne. Alle har lyst til at sjappa skal gå bra.

– Men mange av dem som jobber hos Medarbeiderne, ville vel slite med å få seg en vanlig jobb, på grunn av hull i CV-en eller andre forhold?

– Litt av formålet vårt å gjøre noe med det. Vi prøver å ufarliggjøre hullene i CV-en, svarer Klemmetvold.

– Hvis jeg skulle starte en sjappe som dette i dag, sier han og ser seg rundt i kaffebaren der vi sitter, – så ville jeg ansatt masse folk med huller CV-en. For da vet jeg at de er takknemlige for å få være med. De ville ikke bare jobbe for å få lønn, men ville være opptatt av at virksomheten gikk bra. Sånn har vi det i Medarbeiderne. Alle har lyst til at sjappa skal gå bra.

– Så noe av problemet er holdningen til de som ansetter?

– Ja, og det er helt forståelig. Når du får inn 150 søknader til en kassemedarbeider på Rema 1000, så føles det tryggere å ta studenter som har alt på stell enn en 38 år gammel person som har vært heroinavhengig. Men studenten har du i to år, til han er blitt siviløkonom, mens personen med rusbakgrunn kanskje blir avdelingsleder i butikken din fire år senere.

Klemmetvold konstaterer at gevinsten kan være stor ved å ansette folk med en hullete CV.

– Oppsida hvis det går bra, er enorm. Jeg kommer inn på kontoret til smilende medarbeidere som koser seg. Det er god stemning, alle er kjempeglade for å ha en jobb. Alle er gira på at kundene skal bli fornøyde med tjenesten vår. Vi får bare strålende tilbakemeldinger. Medarbeiderne våre elsker å være i dialog med kundene og gjøre kundene fornøyde.

Sosialt entreprenørskap

Medarbeiderne er et eksempel på sosialt entreprenørskap; en virksomhet som har et sosialt siktemål og som samtidig skal gå rundt økonomisk.

– I Medarbeiderne jobber vi fordi vi tror på noe. Vi skal ikke ha utbytte. Alle som jobber i Medarbeiderne skal få den lønna de fortjener, men det er ikke profitt som er målet. Det er å vise verden at folk med rusbakgrunn kan jobbe, sier Klemmetvold.

Mange sosiale entreprenører strever med å få til en økonomisk lønnsom drift. Medarbeiderne står i dag på egne bein, med de trengte støtte i oppstartfasen. Støtte har de fått blant annet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som forvalter en post på statsbudsjettet med støtte til sosialt entreprenørskap, og fra Ferd Sosiale Entreprenører.

– Vi var helt avhengige av den støtten i starten. Det vi kunne ønsket oss mer av, var klarere krav som fulgte med den støtten, og mer oppfølging, sier Klemmetvold.

Trenger en forretningsmodell

Gründeren tror noe av utfordringen for sosiale entreprenører er at de mangler en plan for hvordan de skal bli økonomisk selvbærende.

– Pengene vi har fått fra Arbeids-og velferdsdirektoratet, har vi behandlet som en investering hele veien. Men jeg mistenker at de som deler ut denne støtten, og mange av dem som mottar den, ser på den som et tilskudd: «Dette er penger vi får i år, og neste år får vi det igjen.» Man legger opp driften basert på at dette er penger man kan bruke opp, sier han.

– Jeg ser at det gis tilskudd til aktører som ikke har en forretningsmodell. Da er det ikke bedrifter, og da bør de ikke få tilskudd som er rettet mot å lage bærekraftige bedrifter.

Klemmetvold mener Ferd Sosiale Entreprenører har en annen måte å tenke på. Ferd jobber tett med utvalgte sosiale entreprenører og bidrar med kompetanse og nettverk i tillegg til kapital.

– Noe av grunnen til at vi har lykkes er at vi har hatt bistand fra Ferd. De deler ikke bare ut penger, men utfordrer oss på å ha klare mål for virksomheten, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MANGE BLIR: Siden oppstarten har i alt 96 medarbeidere med rusbakgrunn har vært ansatt i bedriften. 39 av dem er ansatt i dag. (Foto: Medarbeiderne)

Ledererfaring

Chris Klemmetvold hadde ikke egentlig planer om å bli leder, men har fått mye erfaring i løpet av årene i Medarbeidere. Han har klare meninger om hva som er god ledelse.

– Jeg er tilhenger av refleksiv ledelse. Det betyr at du må gå i deg sjøl hele tida og se på: Gjorde jeg riktig nå? Og så tenker du: Nei, nå var jeg litt utilgjengelig, nå var jeg litt brå, eller nå var jeg litt for myk, nå tok jeg avgjørelsen for tidlig – eller for sent. Man ser hele tida at man gjør feil. Og så korrigerer man atferden sin med å bli bedre. Man lærer av å være refleksiv.

Klemmetvold sammenligner det å være leder med å kjøre bil.

– Når du kjører bil, ser du langt fram på veien. Du skal se hva som kommer og se om du har rett kurs. Og så merker du med en gang du har feil kurs og så justerer du. Sånn er det når du ansetter noen også.

Det er først når de har kræsja i fjellveggen eller kjørt av brua at mange norske ledere tar tak i situasjonen.

Mange leder er ikke gode nok bilførere, mener han.

– Når norske ledere kommer litt ut på sida, synes de det er ubehagelig å ta tak i det. Selv når de kommer ut på linja der de er på vei ut av veien, tar de ikke tak i det fordi det er så ubehagelig. Det er først når de har kræsja i fjellveggen eller kjørt av brua at mange norske ledere tar tak i situasjonen, og da har de havnet i en situasjon de ikke kommer seg ut av.

Ifølge Klemmetvold tror mange ledere på myten om at det er vanskelig å kvitte seg med medarbeidere som ikke fungerer.

– Det er det ikke. Spesielt ikke når det gjelder den typen utfordringer du får når du rekrutterer mennesker med rusbakgrunn. Det som skjer hvis du rekrutterer noen med rusbakgrunn som ikke er klare for jobben, er at de ikke kommer på jobb. Og når folk ikke kommer på jobb, er det et veldig tydelig og saklig grunnlag for oppsigelse.

Jeg har lyst til å jobbe med gründere, og har lyst til å jobbe med sosialt entreprenørskap. 

Slutter til sommeren

Klemmetvold har snakket seg varm og har mer på hjertet, men vår tid er ute. Han skal videre til et møte på Stortinget om sosialt entreprenørskap. Suksessen med Medarbeiderne har gjort ham til en person folk lytter til.

Fristen for å søke på stillingen som ny daglig leder i Medarbeiderne utløper førstkommende søndag. Klemmetvold vil fortsette som daglig leder til den nye daglige lederen er på plass og innkjørt i jobben. Han regner med at det vil være en gang i sommer.

Hva han skal gjøre etter det, vet han ikke.

– Jeg har ikke peiling. Jeg har lyst til å jobbe med gründere, og har lyst til å jobbe med sosialt entreprenørskap. Det kan hende at jeg vil jobbe med ledelse. Jeg har jo lært litt om det i løpet av disse årene.

Annonse
Annonse
Annonse