Annonse
DEMONSTRASJONER: Det norske barnevernet har de siste årene måttet tåle kritikk både nasjonalt og internasjonalt, og demonstrasjoner er arrangert en rekke land. Bildet er fra en demonstrasjon foran Stortinget i 2016. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Forskning

Har norsk barnevern et ufortjent dårlig rykte?

(Dette er en forskningsartikkel fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA)

Det norske barnevernet har de siste årene måttet tåle kritikk både nasjonalt og internasjonalt. Misnøyen dreier seg ofte om saker der barn blir plassert utenfor hjemmet. 

– Kritikken av norsk barnevern er blåst veldig opp av politiske aktører i Sentral- og Øst-Europa. Problemene i norsk barnevern er ikke så store og akutte som de fremstiller det som, sier NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen ved OsloMet. 

Forskningsnyheter fra OsloMet

Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.

Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.

Organisert av politiske aktører 

Holm-Hansen forteller at protestene mot barnevernet ofte er organisert av nasjonal-konservative grupperinger i land som Russland og Polen. 

– De framstiller barnevernets praksis ved omsorgsovertakelser som et ledd i en europeisk normoppløsning.  

– Dette er mennesker som aktivt går inn for å eskalere fortellingen om at norsk barnevern ikke respekterer familielivet, supplerer NOVA-forsker Asgeir Falch-Eriksen. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NASJONAL-KONSERVATIVE GRUPPER: Protestene mot barnevernet ofte er organisert av nasjonal-konservative grupperinger i land som Russland og Polen, forteller NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci/OsloMet)

Vagere kriterier 

Det er ofte kriteriene for omsorgsovertakelsene familiene og støttespillerne deres reagerer på, forteller Holm-Hansen.  

– I hjemlandene deres har de ofte mer håndgripelige grunner for at barna tas fra foreldrene. Alle kan se at mor og far drikker eller at barnet blir fysisk mishandlet, sier Holm-Hansen. 

– I Norge skal man ikke bare unngå grove forsømmelser, men barn skal ha gunstige oppvekstsvilkår. Dermed blir kriteriene vagere, og de er ikke alltid like lette å formulere og dokumentere, fortsetter han. 

Falch-Erichsen og Holm-Hansen skal gjennom forskningsprosjektet CONSENT undersøke hvordan FNs barnekonvensjon brukes i samfunnsdebatten, i lovgivning og i sentral policy i barnevernet i Norge og Romania (se faktaboks). 

Må ta kritikken på alvor 

Samtidig som Falch-Eriksen og Holm-Hansen mener kritikken er blåst opp, understreker de at barnevernet må ta deler av kritikken på alvor.  

– Barnevernet får kritikk for å gripe inn på grunnlag av vage og dårlig dokumenterte kriterier, for at de gjør for lite for å sørge for kontakt mellom barna og de biologiske foreldrene, og at det er få eller ingen muligheter til å få barna tilbake, sier Holm-Hansen.  

Siden 2015 har Norge blitt felt fem ganger i barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Kritikken fra EMD har blant annet dreid seg om at Norge ensidig fokuserer på barnets beste i disse sakene, uten å balansere dette mot barna og foreldrenes rett til familieliv. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ULIK PRAKSIS: En del av utfordringen i norsk barnevern er at barnets beste praktiseres ulikt, ifølge NOVA-forsker Asgeir Falch-Eriksen ved OsloMet. (Foto: StudioVest/NOVA)

– Saker blir behandlet ulikt 

Falch-Eriksen mener at en del av utfordringen i norsk barnevern er at barnets beste praktiseres ulikt.  

Prinsippet om barnets beste har vært formulert i norsk lov siden 1953, men har endret innhold. I starten vurderte man det som best for barnet å vokse opp i egen familie. Etter hvert har barnets krav på vern i seg selv, uavhengig av familien, blitt sterkere og sterkere i Norge. 

I dag er det barnets interesser i seg selv som skal være utgangspunktet for barnevernets beslutninger.  

– Samtidig er det ikke en felles forståelse av hva barnets beste faktisk innebærer i dagens barnevern. Saker blir dermed ikke behandlet likt, og det er et problem for rettsikkerheten, sier Falch-Eriksen.  

– På hver fjellknaus i dette landet sitter det personer som tar beslutninger for vern av barn hele tiden. Det er ingen garanti for at et tilfelle i Vadsø blir behandlet likt et tilfelle i Kristiansand, fortsetter han.  

Det som gjør det ekstra komplisert, er at det knapt er en eneste sak som er lik den andre, forklarer han. 

– Prinsippet om likebehandling må derfor ligge på et annet nivå enn i det operative hvor hvert tilfelle er ulikt det neste. 

Må bli kjent med hvert enkelt barn 

Falch-Eriksen mener at barnets beste må inn i alle ledd i barnevernet. Fra politikk til policy-utvikling og særlig nede i det operative leddet.   

– Barnets  beste bør være førende helt fra start, i alle beslutninger. Den endelige beslutningen skal designes til hvert enkelt barn. Dermed er barnevernet nødt til å gå inn og bli kjent med barnet før de gjør noe som helst, sier han. 

Fakta om forskningsprosjektet CONSENT

Prosjektet skal undersøke i hvilken grad FNs konvensjon om barns rettigheter blir oppfattet som relevant i det offentlige ordskifte, i lovgivning og sentrale policy-dokumenter, og blant tjenestearbeidere i barnevernet i Norge og Romania. Hovedsamarbeidspartner er Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj, Romania.

I tillegg skal prosjektet studere tillitskriser i barnevernet, og hva vi kan lære av slike.

Til slutt har prosjektet til hensikt å utvikle policy-forslag for hvordan man kan arbeide for å etablere et barnevern befolkningen kan stole på.

Prosjektkoordinator i Norge: Asgeir Falch-Eriksen.

Prosjektdeltakere: Jørn Holm-Hansen, Lars Chr. Munkerud og Marit Skivenes.

 

Annonse
Annonse
Annonse