Annonse
LAVTERSKELTILBUD: Lavterskeltilbud som å lære å strikke eller lage mat, gjerne sammen nordmenn, viser seg å være noe eldre innvandrere savner.  Foto: Rawpixel/iStock
Forskning

Hvordan inkluderer vi eldre med innvandrerbakgrunn?

Et forskningsprosjekt, ledet av SINTEF, har sett på hvordan man kan tilrettelegge ulike kulturtilbud for å fremme inkludering av denne gruppen.

Trondheim kommune har nemlig et godt og populært kulturtilbud for seniorer. Alt fra museumsvandringer og omvisninger til konserter. Derfor undret de som jobber med seniorkultur seg over hvorfor det ikke kommer flere innvandrere på arrangementene deres.

 Forskning på eldre innvandrere er ofte fraværende.

– Egentlig var planen å lage en smørbrødliste med aktiviteter som måtte etableres. Vi endte i stedet med å snakke mest om lavterskel, møteplasser og mulighet til å bygge nettverk. Språk og tillit viste seg å være nøkkelfaktorer for å lykkes, sier SINTEF-forsker Mariann Sandsund, som jobber med helserelaterte problemstillinger.

Forskningsnyheter fra Gemini.no

Denne artikkelen er opprinnelig publisert av nettmagasinet Gemini, som utgis av NTNU og SINTEF. For flere forskningsnyheter fra Gemini.no klikk her.

Gikk bredt og dypt for å finne nye data

Ifølge Sandsund har det vært for lite oppmerksomhet på denne gruppen i forskningen.

– Det finnes mye info om seniorer, men forskning på eldre innvandrere er ofte fraværende, men et viktig område, sier hun.

Forskningsprosjektet har gått både bredt og dypt for å finne ut av problemstillingen med manglende deltakelse i kulturlivet. Ved hjelp av et samarbeid med NORD Universitet og HUNT forskningssenter er det analysert kvantitative data fra HUNT3, HUNT4 og Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for innvandrere fra 2016.

Samtidig har SINTEF-forskere foretatt kvalitative intervjuer med målgruppen for forskningen. Innvandrere, etnisk norske med erfaring fra flerkulturelle arrangementer, pårørende og frivillige ildsjeler, medarrangører, frivillighetssentralen og Trondheim kommune er bedt om å dele erfaringer.

– De som jobber tett på har enormt mye kunnskap, samtidig er det verdt å huske at innvandrere er en bred gruppe med mange ulikheter: Noen har bodd her kort tid og andre lengre, de er fra ulike kulturer og har ulike religioner. Nye innvandrere har ikke så god kjennskap til det norske samfunnet, som gjør at de har ulik tilnærming enn ildsjeler som kjenner kulturtilbudet og nordmenns identitet og kultur, sier SINTEF-forsker Trude Mariane Midtgård.

Man går ikke bare plutselig på konsert uten å ha noen å gå sammen med. 

Nettverk og relasjoner viktigst

Forskerne antok altså innledningsvis i prosjektet at deres oppgave var å finne ut hva slags kulturbehov gruppen har.

– Men, det som var veldig merkbart, og som gjorde at vi raskt fikk et helt annet fokus – og dette var gjennomgående i alle intervjuer – var at det ikke er selve kulturtilbudet som er viktig, sier Midtgård – og fortsetter:

– Det avgjørende for å få økt kulturdeltakelse blant innvandrere er å ta et skritt tilbake og bygge nettverk og relasjoner. Man går ikke bare plutselig på konsert uten å ha noen å gå sammen med. Derfor fant vi raskt ut at riktig type arrangement er viktig. Forskeren sier videre at arrangementer hvor de eldre aktivt må involvere seg fungerer bedre enn de som krever passiv deltakelse, som for eksempel en konsert. 

– Det var et stort ønske og interesse for aktiviteter hvor det går an å bruke sin bakgrunn og kompetanse og føle seg nyttig. Eksempler er kor, teatergruppe eller å delta som frivillig. Her skaper man relasjoner og sosiale nettverk, utveksler interesser og snakker sammen, sier Midtgård.

Etterspør lavterskeltilbud

Det som gikk igjen i intervjuene er altså at personlig kontakt er det viktigste for denne gruppa.

– Lavterskeltilbud etterspørres, som å møtes for å sy og strikke, lage mat, ha besøk av og gå på besøk til nordmenn, sier Midtgård.

Flere av informantene trekker fram at terskelen for å delta i etablerte kulturaktiviteter oppleves som høy. For at seniorer med innvandrerbakgrunn skal delta på nye arenaer ble det i tillegg til betydningen av å etablere tillit også trukket fram fokus på informasjon, avstand til aktivitetene og kostnader.

Dersom kulturaktivitetene skal bidra til økt inkludering forutsetter det også at nordmenn deltar på felles aktiviteter og arrangement. Dette oppleves ikke alltid som like enkelt å få til, sier Sandsund.

Man får heller ikke tilbud om språkkurs når man er over 55 år.

Språk og tillit er nøkkelfaktorer

Å kunne det norske språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse. Data fra Levekårsundersøkelsen viser at kun 33 prosent i målgruppen sier at de har svært god norskkunnskap. Det gjør nettverksbygging vanskelig, og er ikke et enkelt problem å løse.

– Man får heller ikke tilbud om språkkurs når man er over 55 år, påpeker Sandsund. Derfor er det viktig å formidle kulturtilbudene på ulike språk og gjennom flere ulike kanaler som inkluderer både sosiale medier og personlig kontakt.

Sandsund forteller at det også er viktig for målgruppen å kunne ha tillit til den informasjonen de får.

– Det kan være avgjørende for deltakelse at de føler seg trygg på personen som formidler kulturtilbudet. Derfor kan det være et poeng å bruke noen som målgruppen kjenner og stoler på til å ta dem med på aktiviteter. Det er dessuten en forutsetning for mange at de vet at det er noen de kjenner der – dette er jo også viktig for mange nordmenn, sier Midtgård.

Annonse
Annonse
Annonse