Annonse
BEHOV FOR TILRETTELEGGING: Statsminister Erna Solberg er i gang med å gjenåpne skolene, men fortsatt vil det være nødvendig med koronatilpassede tiltak for elever med tilretteleggingsbehov. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Krav om tiltakspakke for elever med tilretteleggingsbehov

Koronakrise og skolestenging har skapt en vanskelig situasjon for barn og unge med behov for tilrettelagt undervisning. Regjeringen har gjort for lite for å sikre opplæringsretten til denne gruppen, fastslår en rekke organisasjoner i en felles henvendelse til de politiske partiene.

«Regjeringen varslet tidlig at skolene har plikt i å gi et tilbud til disse elevene, men etter nærmere to måneder ser vi at mange fremdeles ikke får opplæringen de har krav på», påpeker organisasjonene.

I henvendelsen stiller de 11 konkrete krav til tiltak for å sikre opplæringsretten til barn med tilretteleggingsbehov. Bak kravene står Fellesorganisasjonen (FO), Likestillings- og diskrimineringsombudet, CP-foreningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Handikappede Barns Foreldreforening og Unge funksjonshemmede.

Det holder ikke å gå rundt og bekymre seg. Det må handling til.

Vanskelig for foreldre

– Foreldre har opplevd at de over natten har vært nødt til å bli spesialpedagoger og lærere. Det har vært en vanskelig situasjon for alle, men det er spesielt vanskelig om man har tilretteleggingsbehov, sier leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) til Velferd.no.

– Alle har hørt politikerne si i to måneder at det er behov for innsats for sårbare barn, men lite har skjedd. Det holder ikke å gå rundt og bekymre seg. Det må handling til, fastslår hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ARVESØLVET: – Ungene våre er framtiden og arvesølvet vårt. Vi må investere i dem som har vært hardest rammet av koronanedstengningen, sier FO-leder Mimmi Kvisvik. (Foto: FO)

Forskjeller mellom kommunene

Et av kravene i organisasjonenes henvendelse til politikerne er en kartlegging av hvor mange elever som i dag ikke får et tilstrekkelig tilbud, hvilke utfordringer de har og hvordan de løses.

«Deretter må skolene gå i dialog med foreldrene for å gi tilbud om individuell oppfølging og undervisning. Ved behov må skolene sikre et helhetlig tilbud hvor hjemmeundervisning inngår i samarbeid med andre  kommunale tjenester», skriver organisasjonene.

De påpeker at kommunenes håndtering av situasjonen varierer. Noen kommuner har opprettholdt gode eksisterende tilbud, andre har tilbudt begrenset aktivitet uten undervisning, mens andre igjen har overlatt det fulle ansvaret til foreldre og pårørende.

– Det er enkeltkommuner som har håndtert dette bra. Men koronakrisen har gitt store ekstrautgifter for kommunene, og de må få tilført midler for å klare å ivareta behovene til elever som trenger tilrettelegging, sier Mimmi Kvisvik.

Les også: Høie forsvarer kommuners nedprioritering av sårbare barn

Fortsatt behov for hjemmeundervisning

Torsdag formiddag meldte TV2 at regjeringen går inn for åpning av skolen for alle klassetrinn fra 1. til 10. klasse i neste uke. Det betyr imidlertid ikke at behov for koronatilpassede løsninger for barn unge med tilretteleggingsbehov er uaktuelt.

– Det er åpenbart at det vil være behov for en god del hjemmeundervisning selv om vi åpner skolene gradvis. Det vil være mange steder der det er vanskelig å samle alle elevene fysisk på skolen fortsatt, sa kunnskapsminister Guri Melby til VG onsdag.

– Jeg vil i alle fall tro at frem til sommeren vil det være vanskelig å ha en helt vanlig skolehverdag. Og jeg mener vi må være forberedt på at det kan fortsette utover høsten, sa Melby.

En del elever med behov for tilrettelegging vil være blant dem om ikke vil kunne møte på skolen på grunn av smittefare, fordi de tilhører risikogrupper.

Mange har mistet undervisning, og det kan ta lang tid å hente inn det tapte.

Ungene er arvesølvet

Helse- og omsorgsminister Bent Høie forsvarte tidligere denne uka kommunenes nedprioritering av sårbare barn. I en kommentar til dette, advarer FO-leder Mimmi Kvisvik om de langsiktige konsekvensene av at ressurser for å følge opp elever med tilretteleggingsbehov blir omdirigert til gjennomføring av smitteverntiltak på skolene.

– Mange har mistet undervisning, og det kan ta lang tid å hente inn det tapte, sier Kvisvik.

Hun maner til en innsats for barn og unge som er like kraftfull som den politikerne retter mot andre som er rammet av koronakrisen.

– Ungene våre er framtiden og arvesølvet vårt. Vi må investere i dem som har vært hardest rammet av koronanedstengningen. Vi må bruke de pengene som trengs på dem, slik vi bruker penger på næringslivet, sier Kvisvik.

Dette er de 11 kravene fra organisasjonene

Kartlegging

1. Skolene må få oversikt over hvem som ikke kan nyttiggjøre seg av digital undervisning og som ikke får tilstrekkelig undervisning. Det må også kartlegges hvem som kan gis skoleundervisning eller hjemmeundervisning fysisk og digitalt ved hjelp av ekstra ressurser.

2. Kunnskapsdepartementet må kartlegge hvordan rettighetene i opplæringsloven, samt vedtak om spesialundervisning og tilrettelagt undervisning følges opp.

Individuell oppfølging

3. Skolene må gå i dialog med foreldre og pårørende for å finne løsninger på enkeltelevenes opplærings- og omsorgsbehov. Dette kan for eksempel være ekstra personell, ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) eller andre hjelpemidler.

4. Regjeringen må komme med nasjonale retningslinjer for prioritering av elever med behov for spesialundervisning uavhengig av tilgjengelige lærerressurser.

5. Kommunene må få en særskilt plikt til å sikre gode overganger mellom skolenivå, samt mellom skole og arbeid.

Utvidet rett til undervisning

6. Kommunene må åpne for bruk av sisteårsstudenter ved for eksempel vernepleier- og lærerstudiet ved mangel på ressurspersoner.

7. Skolene må ta i bruk støttetjenester som Statped og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for praktisk veiledning og gi utvidet rett til hjemmeundervisning med lærer, brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller spesialpedagog.

8. Ressurser til undervisning eller oppfølging av elever må ikke omdisponeres til gjennomføring av smittevernstiltak.

9. Foreldre som har fått undervisningsansvar for barn over 18 år må gis omsorgsdager for å slippe å måtte ta permisjon uten lønn eller ferie for å ivareta barnets undervisnings- og omsorgsbehov.

10. Kommunen må sikre at manglende opplæringstilbud blir kompensert med ekstra undervisning. Barnets rett til timetall gjelder fortsatt.

11. Kommunenes økte utgifter knyttet til universell utforming og bemanning må kompenseres av staten for å sikre at trang kommuneøkonomi ikke fører til brudd etter opplæringsloven.

 

Annonse
Annonse
Annonse