Annonse
JOBBER SAMMEN: På Matchbox jobber de unge med ulike temaer knyttet til arbeid og utdanning, ofte i grupper. – Alle har styrker eller talenter for noe, men ikke alle har en klar idé om hvor de vil, sier prosjektleder Jon Ola Skrutvold (til venstre). Foto: Matchbox

Matchbox – fra sosialhjelp til arbeid og utdanning

Høye utbetalinger av sosialhjelp til unge har vært en kilde til bekymring i Ringerike kommune. I 2018 bestemte politikerne i kommunen seg for å gjøre noe med dette. De besluttet å starte Matchbox, et arbeidsrettet tilbud for unge i alderen 18-30 år som har sosialhjelp som hovedinntekt.

Hensikten med tiltaket er at de unge skal delta i aktivitet som styrker deres mulig til å komme over i arbeid eller utdanning og bedrer deres mulighet til å forsørge seg selv.

Oppdraget med å drive tiltaket ble gitt til Menova, en arbeidsinkluderingsbedrift der kommunen er hovedeier.

– Vi begynte med 15-20 ungdommer høsten 2018, og startet litt med blanke ark, forteller prosjektleder Jon Ola Skrutvold.

I alt har 80 unge fått et tilbud gjennom Matchbox siden starten. I gjennomsnitt er det drøyt 20 deltakere til enhver tid.

27 av dem som har sluttet på Matchbox, har fått seg jobb på heltid eller deltid. Flest har fått jobb i varehandel, men unge har også fått jobb blant annet i barnehage, industri, transport, og bygg og anlegg.

16 har gått over i utdanning, de fleste for å fullføre videregående.

– Alle har talenter

På Matchbox jobber de unge med ulike temaer knyttet til arbeid og utdanning.

Det handler om drømmer om framtiden, om motivasjon og valg, om hva det er en arbeidsgiver ser etter når man rekrutterer. En viktig målsetting er å bistå den enkelte med å finne en farbar vei til jobb eller utdanning, forklarer Skrutvold.

– De unge må finne ut hva de vil. Alle har styrker eller talenter for noe, men ikke alle har en klar idé om hvor de vil. Noen har klare tanker om hva de vil, andre må ha hjelp til å finne sine styrker og hva de vil, sier han.

– Vi jobber mye i grupper. Vi opplever at de unge motiverer hverandre, tilføyer prosjektlederen.

Utdanning er viktig

Svært mange av de unge som begynner på Matchbox, har avbrutt skolegang, og andelen er økende.

– Til å begynne med var det om lag en fjerdedel som hadde fullført videregående, men vi har i perioder vært nede i en så lav andel som ti prosent, forteller Skrutvold.

På Matchbox er det lokaler der man kan følge utdanning og gjøre lekser.

– Det er viktig å ha utdanning som del av en plan. Har du ikke fullført videregående og heller ikke har noen arbeidserfaring, så stiller du svakt, konstaterer prosjektlederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UTDANNING ER VIKTIG: – Det er viktig å ha utdanning som del av en plan. Har du ikke fullført videregående og heller ikke har noen arbeidserfaring, så stiller du svakt, konstaterer prosjektleder Jon Ola Skrutvold. (Foto: Matchbox)

Lite bruk av arbeidspraksis

Navnet Matchbox er knyttet til ambisjonen om å hjelpe de unge ut i jobb ved å finne den rette matchen mellom den enkelte ungdom og en arbeidsgiver. Ifølge Skrutvold er det utstrakt vilje blant lokale arbeidsgivere til å gi de unge en jobbmulighet.

– Vi har et stort nettverk i næringslivet lokalt og jobber mye utadrettet. Mange bedrifter har lyst til å hjelpe unge folk, sier Skrutvold.

Han forteller at de i liten grad bruker tradisjonell arbeidspraksis. I stedet jakter de på muligheter der det er snakk om en kvalifiseringsperiode der gode nok prestasjoner vil gi jobb og lønn.

Tankegangen er at dette oppleves som mer forpliktene både for de unge og for arbeidsgiverne:

  • Ungdommen legger mer i det når han/hun vet at det faktisk vil kunne lede til jobb.
  • Arbeidsgivere investerer mer i on-boarding, opplæring og oppfølging når de har uttalt at «fungerer det – så er det jobb i den andre enden».

Innstegsjobb

For å få flere ut i jobb, arbeider Matchbox med å utvikle en ny modell som de kaller «innstegsjobb». Den er inspirert blant annet av ideer fra forsker Simen Markussen ved Frischsenteret og andre om å gjøre det mulig å kombinere opplæring og jobb for unge som mangler formell kompetanse.

 Vi vil ta i bruk hele verktøykassa til Nav.

Modellen innebærer også at man kan kombinere velferdsytelser og arbeid. Skrutvold skisserer en gradvis innfasing i arbeidslivet der man for eksempel kan starte med å motta sosialhjelp og deretter gå over til Navs kvalifiseringsprogram. Så kan man bruke lønnstilskudd, mens det endelige målet er jobb på vanlige vilkår.

– Vi bør bruke de ordningene som finnes. Vi vil ta i bruk hele verktøykassa til Nav. Blant annet bør Navs mentorordning kunne benyttes, sier Skrutvold.

Aktivitetsplikt

I 2017 innførte regjeringen obligatorisk aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, og i Ringerike kommune er aktivitetsplikten knyttet til deltakelse i Matchbox.

Nav Ringerike har hatt en praksis hvor unge som søker om økonomisk sosialhjelp, må møte på Matchbox for å få innvilget stønad.

Vi har et slagord: «Å mestre livet for å mestre jobb»

Selv om det er obligatorisk oppmøte, er det avgjørende at de unge opplever tilbudet som meningsfylt, understreker Skrutvold.

– Vi har få sanksjonsmidler. Så det er viktig å gjøre det attraktivt, at de ønsker å komme, sier han og forteller om positive tilbakemeldinger fra deltakere i tiltaket.

– Flere sier: «Jeg begynte her fordi Nav ville at jeg skulle gjøre det, men nå går jeg her fordi jeg selv vil det.»

Trenger tid

For at et tiltak som Matchbox skal fungere er det avgjørende at de unge får tid til å finne veien videre, understreker Skrutvold.

– Det er viktig at de unge får den tiden de trenger. Det er mange komplekse historier, sier han.

De aller fleste har negative opplevelser fra skolen, og mange forteller at de har følt seg som skoletapere gjennom hele eller deler av skoleløpet. Mange har – eller har hatt – utfordringer knyttet til rus og psykiske helseplager. Mange har også en ustrukturert døgnrytme som er lite forenlig med jobb eller skole, og svært få har arbeidserfaring av betydning.

Å bringe unge over i utdanning handler derfor også om å hjelpe dem til å mestre hverdagen.

– Vi har et slagord: «Å mestre livet for å mestre jobb», sier Skrutvold.

Færre på sosialhjelp

Sosialhjelpsstatistikken i Ringerike kan tyde på at satsingen på Matchbox har vært en god investering. Da Matchbox ble startet opp 1. november 2018 var det 170 unge sosialhjelpsmottakere i Ringerike kommune. Ved utgangen av juni i år var antallet redusert til 93. Det er en nedgang på 45 prosent.

Nav lokalt gir Matchbox kred for å ha bidratt til nedgang i sosialhjelpsbruk.

Regner man en innsparing på 10.000 i måneden, betyr nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere at kommunen har spart mer enn 11 millioner kroner fra november 2018 til juni 2020.

Skrutvold vil ikke gi Matchbox hele æren for at det har blitt færre unge på sosialhjelp, men han mener tiltaket har bidratt positivt.

– Nav lokalt gir Matchbox kred for å ha bidratt til nedgang i sosialhjelpsbruk, forteller han.

Fra forsøk til varig ordning

Matchbox startet som et forsøksprosjekt og har foreløpig hatt finansiering for et år om gangen. Det har lagt begrensninger på mulighetene til å legge langsiktige planer.

I høst vedtok imidlertid et enstemmig kommunestyre å gjøre Matchbox til et permanent tilbud.

– Erfaringene viser at det har fungert. Med beslutningen i kommunestyret får vi større anledning til å jobbe langsiktig og til å jobbe systematisk ut med arbeidsgivere, sier Skrutvold.

Den beste investeringen vi kan gjøre, er å få folk i arbeid.

Fornøyd ordfører

Ordfører Kirsten Orebråten i Ringerike kommune har stor tro på Matchbox.

– Det er et prosjekt som har gitt resultater. Den beste investeringen vi kan gjøre, er å få folk i arbeid. Det reduserer utgifter til sosialhjelp, sier hun til Velferd.no.

Hun har selv møtt ungdommer på Matchbox.

– Historiene de unge fortalte meg, var veldig positive. De har klart å skape et fellesskap. Unge blir ofte isolert når de står utenfor arbeidslivet. På Matchbox kommer de sammen og får mulighet til å komme seg videre.

Det har vært enighet i kommunestyret om videre satsing på tilbudet, fastslår ordføreren.

– Det er et tiltak som har gitt resultater, og vi ønsker at det fortsetter.

Koronabekymring

Utviklingen etter koronautbruddet i vår har tydeliggjort behovet for et arbeidsrettet tilbud til unge på sosialhjelp.

Den positive utvikling med nedgang i tallet på unge sosialhjelpsmottakere i Ringerike har stanset opp, og tallet har økt markant den siste tiden.

I kommunen, som i resten av landet, har koronapandemien ført til en kraftig økning i tallet på permitterte og arbeidsledige. I juni var det i Ringerike 135 permitterte under 30 år, og i tillegg 485 arbeidssøkere i samme aldersgruppe.

– Økningen i unge sosialhjelpsmottakere den siste tiden har trolig sammenheng med at unge som står uten et tilbud om videregående opplæring og som heller ikke har lønnet arbeid, ser seg nødt til å søke bistand fra Nav, sier Skrutvold.

Bekymringsmelding

En rapport om Matchbox-prosjektet advarer om at unge med manglende eller liten utdanning vil få stadig større problemer med å komme i arbeid. Når det blir oppsigelser og endringer vil disse som hovedregel bli de første som må slutte.

Det er en fare for at de som allerede var ledige før koronautbruddet, kommer bak i køen og får en lengre vei mot arbeid og mot å kunne forsørge seg selv. Dette kan innebære at antallet langtidsmottakere av sosialhjelp vil øke i årene fremover, påpekes det i rapporten. Den inneholder følgende bekymringsmelding:

«Det kommer til å bli enda flere som står utenfor arbeidslivet i årene som kommer, om ikke betydelige tiltak iverksettes.»

Annonse
Annonse
Annonse