Annonse
FLERE ARBEIDSINNVANDRERE: I løpet av fjoråret kom det 16.100 arbeidsinnvandrere til Norge fra land utenfor Norden. Det var 900 flere enn året før. Foto: Ilkercelik/iStock

Polakker på innvandrertoppen i fjor

Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i fjor, og den viktigste innvandringsgrunnen var at folk kom for å arbeide, viser nye innvandringstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mens arbeidsinnvandringen økte, kom det færre flyktninger i fjor enn året før.

I løpet av fjoråret kom det 16.100 arbeidsinnvandrere til Norge, mens 12.500 innvandret av familiære årsaker. 4.300 flyktninger fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov, og nesten 4.200 personer fikk opphold på grunn av utdanning.

I tillegg var det i underkant av 400 personer som innvandret av andre årsaker, som for eksempel tilbud om medisinsk behandling, idrettsutøvere eller utøvende kunstnere.

Økt arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandringen til Norge er langt lavere nå enn i toppåret 2011, da det kom nesten 27.000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere hit til landet.

Arbeidsinnvandringen har imidlertid økt noe de to siste årene. Fra 2018 til 2019 økte antallet arbeidsinnvandrere med 900 personer – fra 15.200 til 16.10. Fra 2017 til 2018 var det en tilsvarende økning på om lag 1.200 personer.

Nesten én av fem arbeidsinnvandrere kom fra Polen i fjor. I alt var det 3.600 polske arbeidsinnvandrere som bosatte seg i Norge i 2019. Det er omtrent samme antallet som året før.

Den nest største gruppen arbeidsinnvandrere kom fra Litauen. Drøyt 1.800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i løpet av fjoråret, mens den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere, med nesten 1.000 personer.

Deretter følger Romania (900), Storbritannia (650), Tyskland (600), Latvia (550) og Spania (550) blant landene med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere.

Færre flyktninger

Sammenlignet med 2018 gikk både antallet flyktninger og familieinnvandrede noe ned i fjor. Det var også en liten nedgang blant dem som innvandret på grunn av utdanning.

Flere arbeidsinnvandrere bidro likevel til at det totale antallet ikke-nordiske statsborgere som innvandret i fjor, lå på samme nivå som i 2018.

Mange utvandrer igjen

Mange av dem som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike årsaker. Fra 1990 til 2019 har det innvandret til sammen 907.000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 645.000 (71 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet ved inngangen til 2020.

Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad, men også mange arbeidsinnvandrere flytter ut av Norge etter noen år.

Blant de 308 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2019, har hver tredje person flyttet fra Norge igjen, viser SSBs tall.

Annonse
Annonse
Annonse