Annonse
TAPTE: FpU-leder Andreas Brännström kjempet hardt for å få flertall for innføringen av en karensdag på Frp-landsmøtet, men tapte. Bildet er fra Fremskrittspartiets landsmøte i 2020. Foto: Berit Roald / NTB
Frp

Nei til karensdag, ja til kontantstøtte

Fremskrittspartiets ungdom (FpU) kjempet hardt for å få Frp-landsmøtet med på å innføre en karensdag ved sykdom. Men landsmøtet sa nei.

Forslaget falt med nesten 59 mot drøyt 41 prosent av stemmene på helgens landsmøte.

Velferdsstaten har gått fra å være et sikkerhetsnett til å bli et hoppeslott.

I forkant av avstemningen advarte nestleder Terje Søviknes og stortingsrepresentant Erlend Wiborg mot å gå inn for innføring av en karensdag.

– Det er ekstremt lite strategisk, sa Søviknes.

FpU-leder Andreas Brännström argumenterte på sin side med at Norge både har det rauseste sykelønnsordningen i verden – og det høyeste sykefraværet.

– Dette koster skattebetalerne og bedriftene 69 milliarder kroner i året, sa han.

Flertall for å beholde kontantstøtten

Også et forslag om å avvikle kontantstøtten sto på dagsordenen på Fremskrittspartiets landsmøte. Det ble grundig nedstemt på landsmøte tsøndag.

Forslaget fra et mindretall i programkomiteen falt med 25 mot 75 prosent av stemmene.

Fremskrittspartiets ungdom (FpU) er blant dem som mener at kontantstøtten har utspilt sin rolle og at man ikke bør betale folk for ikke å bruke velferdstjenester som barnehage.

– Vi må tørre å se på velferdskutt. Velferdsstaten har gått fra å være et sikkerhetsnett til å bli et hoppeslott, argumenterte Herman Fåne i FpUs sentralstyre.

Frp-nestor Carl I. Hagen minnet derimot om at da Frp var med på å innføre kontantstøtten i 1984, var tanken at staten skal betale det samme uansett om det er en barnehage eller foreldrene som passer barna.

I 2017 var Frp med på å øke støtten til 7.500 kroner i måneden da partiet satt i regjering.

Annonse
Annonse
Annonse