Annonse
STORE KONSEKVENSER: Ingen andre steder i landet ble koronatiltakene så langvarige og fikk så store konsekvenser for skolehverdagen og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som i Oslo. Foto: Thomas Brun/NTB
Forskning

Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemien

Dette er en forskningsartikkel av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdata-undersøkelse, som nå er gjennomført for sjette gang siden 1996.

– Det har vært krevende å gjennomføre denne undersøkelsen midt i en pandemi, men vi er godt fornøyd med at nesten 19.000 ungdommer fra hele byen deltok. Det gir unik kunnskap om hvordan ungdom hadde det omtrent ett år etter at pandemien kom til Norge.

Det forteller prosjektleder Anders Bakken ved NOVA, som er ansvarlig for undersøkelsen som OsloMet har gjort på oppdrag fra Oslo kommune.

Et viktig mål med undersøkelsen var å få en oversikt over hvordan ungdom i Oslo hadde det våren 2021, og hva de holdt på med i fritiden. At mange av spørsmålene er stilt i de tidligere Ung i Oslo-undersøkelsene, gjør det mulig å se på utvikling over tid.

Forskningsnyheter fra OsloMet

Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.

Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.

Pandemien har vært vanskeligst for ungdom i Oslo

Oslo-ungdom ble særlig rammet av pandemien. Ingen andre steder i landet ble tiltakene så langvarige og fikk så store konsekvenser for skolehverdagen og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.

– Det er derfor bra å kunne konkludere med at de aller fleste tenåringer i Oslo var nokså godt tilfreds med livet sitt da de ble spurt om dette våren 2021, sier Bakken.

– Resultatene var betydelig verre da vi gjennomførte koronaundersøkelsen vår under nedstengingen i 2020.

62 prosent av Oslo-ungdommen mente at pandemien klart hadde påvirket livet deres i negativ retning.

Når vi sammenlikner med situasjonen for ungdom i 2018, finner vi på mange områder kontinuitet heller enn større endringer. Dette gjelder på så ulike områder som vennskap, ensomhet, psykisk og fysisk helse, framtidsorientering og seksuelle erfaringer. 

På noen områder har utviklingen gått i positiv retning. For eksempel var det færre som opplevde mobbing i årets undersøkelse enn tre år tidligere, og færre opplevde vold fra en voksen i familien. 

Resultatene tyder på at mange ungdommer hadde tilpasset seg situasjonen etter å ha levd med en pandemi i over et år. 

– Men det kan også være at mye av ungdomslivet fungerte mer normalt enn det mange tenkte på den tiden, sier Bakken. 

Det var også en del som rapporterte om mindre stress og at de gjorde flere hyggelige ting sammen med familien enn før.

Resultatene betyr ikke at pandemien har gått upåaktet hen. 62 prosent av Oslo-ungdommen mente at pandemien klart hadde påvirket livet deres i negativ retning. Bare 9 prosent mente at pandemien ikke i det hele tatt hadde noen negative konsekvenser for dem. 

Sammenliknet med resten av Norge, var det langt flere i Oslo som opplevde pandemiens negative sider. Det mest negative handlet om sosiale begrensninger og det å ikke kunne delta i fritidsaktiviteter. 

– Det var derfor ikke så overraskende at vi fant en nedgang i deltakelse i alle typer fritidsaktiviteter, sier Bakken. Nedgangen over tid var større i Oslo enn i resten av landet. 

– Det er likevel for tidlig å konkludere med hva dette betyr for unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter på lengre sikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 

KREVENDE I OSLO: – Sammenliknet med resten av Norge, var det langt flere i Oslo som opplevde pandemiens negative sider, forteller NOVA-forsker Anders Bakken. (Foto: Benjamin Ward, OsloMet)

Negativ trend: mer stress og mindre trivsel i skolen

Årets Ung i Oslo-undersøkelse viser at skolen er det området der vi kan se de mest tydelige negative endringene over tid. Færre enn før trives, flere ungdommer kjeder seg, og det er flere enn før som opplever stress i forbindelse med skolearbeidet.

– Selv om hele 88 prosent svarer at de trives på skolen, er det en nedgang fra 2015, da 95 prosent sa det samme.

Jenter opplever mer skolestress enn gutter.

I 2015 sa 44 prosent at de kjedet seg på skolen. Årets undersøkelse viser at dette gjelder 68 prosent i 2021. Det har også vært en økning over tid i andelen som opplevde mye stress på skolen. Endringen fra 2018 til 2021 er på 10 prosentpoeng: fra 62 prosent i 2018 til 72 prosent i 2021 blant jentene, og fra 36 til 45 prosent blant guttene.

Jenter opplever mer skolestress enn gutter, og skolestresset er størst på 10. trinn og i 3. klasse på videregående. Hele 80 prosent av jentene (og 53 prosent av guttene) forteller at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet på 10. trinn. 
24 prosent forteller at de ofte gruer seg til å gå på skolen, og her er det en økning fra 16 prosent som sa det samme i 2015.

– Endringene på skoleområdet er ikke unikt for Oslo, understreker Bakken.

– De føyer seg inn i et mønster som gjennom Ungdata er dokumentert både i og utenfor Oslo over en lengre tidsperiode, og det er derfor lite som tilsier at endringene kan knyttes til pandemien.

Bakken mener det er viktig å finne mer ut av hva den negative utviklingen skyldes.

En av tre ungdommer har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering det siste året.

Mange er utsatt for seksuell trakassering og seksuelle overgrep

Selv om forskerne konkluderer med at de aller fleste Oslo-ungdom har det bra, avdekker analysene også en rekke utfordringer som det er verdt å se nærmere på. 

En utfordring handler om seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Selv om dette har fått stor oppmerksomhet de siste årene, er det likevel så mange som en av tre ungdommer som har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering det siste året. 

Det er også et svært alvorlig funn at så mange som 10 prosent av jentene på videregående og 3 prosent av guttene melder om at de har blitt presset eller tvunget til samleie eller andre seksuelle handlinger.

Savner gode fritidstilbud i øst

En annen utfordring handler om deltakelse i fritidsaktiviteter, et område der det er store sosiale forskjeller. 

En god del ungdommer savner gode tilbud, og det er også store sosiale forskjeller i hvor fornøyd ungdommene er med eksisterende tilbud. Tilbudene kan se ut til å være best tilpasset situasjonen i de mest ressursrike bydelene, mens ungdom i ytre øst i størst grad er misfornøyd med det samlete fritidstilbudet. 

– At hver fjerde ungdom som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, svarer at de faktisk kunne tenke seg å drive med det, antyder at potensialet for høyere deltakelse er til stede, sier Bakken. 

De vanligste grunnene til at ungdom ikke deltar, handler om tidspress og at skolen krever for mye, men også om at de ikke vet hva de vil drive med eller ikke har funnet noen aktivitet som passer. Blant ungdom som har lyst til å være med i organiserte aktiviteter, sier 24 prosent at høye kostnader er en barriere for deltakelse. 

Last ned rapporten

Bakken, A. & Osnes, S.M. (2021). Ung i Oslo 2021. Ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport 9/21. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Om undersøkelsen

NOVA har på oppdrag fra Oslo kommune gjennomført Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2021. 

Til sammen 11.263 ungdomsskoleelever og 7.489 elever i videregående deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført på 78 ungdomsskoler og videregående skoler over hele Oslo da det fremdeles var koronatiltak mange steder. 

Svarprosenten ble 53 prosent, som er betydelig lavere enn normalt. På ungdomstrinnet deltok 64 prosent av elevene, og 43 prosent av elevene på videregående. Undersøkelsen gir likevel et dekkende bilde av situasjon for ungdom i Oslo våren 2021.

En egen Ung i Oslo-undersøkelse er gjennomført blant 10–12-åringer, og det er også utarbeidet en rapport for denne (oda.oslomet.no).

 

Annonse
Annonse
Annonse