Hopp til hovedinnhold
Søk:
Logg inn
E-magasinet
Bli abonnent
Nyhetsbrev
Min side
Om oss
Aktuelt
Arbeidsliv
Aktuell profil
Internasjonalt
Trygderett
Velferdbloggen
Kortnytt
Meninger
Ekskludert!
EN DEL AV
Aviser Velferd
E-magasinet
Kontakt
Tips oss
X
Logg inn
E-magasinet
Bli abonnent
Nyhetsbrev
Min side
Om oss
Søk:
Annonse
Annonse
Aktuelt
Arbeidsliv
Aktuell profil
Internasjonalt
Trygderett
Velferdbloggen
Kortnytt
Meninger
Ekskludert!
EN DEL AV
Annonse
Debatt
Hvorfor skal norske bedrifter åpne dørene?
Velferdkommentaren
Psykiske lidelser bør forebygges utenfor helsetjenesten
Lettere psykiske lidelser er vanlig i befolkningen, men det betyr ikke at vi må behandle alle med slike lidelser. Det er klokt å prioritere befolkningens psykiske helse, men lavterskeltilbud bør ikke ligge i helsetjenesten.
Debatt
Feil bilde av barnevern
Linn Herning i For Velferdsstaten gir i et feil bilde av barnevernet, skriver konstituert direktør Morten Gohn i Team Olivia.
Leder
Leder
Resultatløs jakt på medisin mot sykefravær
Hvor mye penger har politikere kastet bort i årenes løp på å lansere tiltak for å få ned sykefraværet – uten at de har tatt seg bryet med å undersøke om tiltakene virker?
Kronikk
Vi trenger et pårørendevennlig arbeidsliv
Økt satsing på hjemmebasert omsorg harmonerer dårlig med målet om at flest mulig skal jobbe heltid. Mange pårørende ender med sykefravær, redusert stilling og dårlig helse og økonomi av å hjelpe andre.
Leder
Leder
Bråkjekk ungdomskamp for sykelønnskutt
De som ønsker innstramminger i sykelønnsordningen, fortjener bedre allierte enn bråkjekke ungdomspolitikere med manglende bakkekontakt.
Velferdkommentaren
#sosial kontroll
Noen krever at vi ikke skal ha sosial kontroll i Norge. Samtidig pågår en internasjonal kampanje – #meetoo – for sosial kontroll av menn. Den er et eksempel på at vi trenger mer sosial kontroll – ikke mindre.
Kronikk
Fellesskapet bør sikre arbeid til alle
Borgerlønn er en dårlig idé. Derimot er det på tide å innføre en ordning med borgerjobb, der staten ikke bare sørger for passive ytelser, men gir alle mulighet til å jobbe og bidra til fellesskapet.
Leder
Leder
Gi de eldre en ungdomsminister
Regjeringen er utvidet med en minister som skal tale de eldres sak. Men de eldre ville være bedre tjent med en ungdomsminister enn en eldreminister.
Leder
For tidlig å friskmelde Nav
Nav utvikler nye digitale løsninger for å tilby mer brukervennlige tjenester. Likevel økte klagene på Navs service kraftig i fjor. Nav har overvunnet noen barnesykdommer, men sliter med enkelte kroniske lidelser.
Velferdkommentaren
Eldrepolitikk på autopilot
Norge fikk nylig en eldreminister, og gammel vanetenkning gjorde at hun ble plassert i Helsedepartementet. Men en minister for aldring burde heller vært lagt til Arbeidsdepartementet, skriver senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.
Leder
Leder
Svenske tilstander? Ja takk!
I Sverige finnes ingen IA-avtale, likevel er det langt høyere yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede der enn i Norge. Spørsmålet er om norske politikere er åpne for at vi har noe å lære av svenskene.
Leder
Leder
Gode nyheter om trygdesvindel
Færre anmeldes for trygdesvindel, viser tall fra Nav. Det skyldes neppe at folk er blitt mer lovlydige, men det kan bety at Nav bruker sine ressurser på en mer fornuftig måte enn før.
Leder
Leder
Jern-Erna mot jernlov
Erna Solberg fikk tilnavnet Jern-Erna da hun var kommunalminister. Kanskje må hun igjen hente fram jernkvinnen i seg, hvis den varslede dugnaden for å inkludere flere i arbeidslivet skal bli mer enn fagre løfter.
Leder
Vag plattform for blågrønn velferdspolitikk
I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.
Leder: Forpostfektninger om IA-avtalen
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har varslet at hun vil vurdere om IA-avtalen skal skrotes. Det kommer neppe til å skje, mener Velferds redaktør.
Det nye utenforskapet
De som har vokst opp i fattige hjem, gjør det dårligere enn før. De er sjeldnere i jobb, er oftere trygdet, stifter sjeldnere familie og har ikke hatt den samme reduksjonen i dødelighet som andre. Skal man få flere i jobb, må innsats settes inn mot denne gruppen.
Leder: Regjeringen bør lytte til advarsler fra Nav
Politikere fra alle partier forsikrer om at faste ansettelser skal være hovedprinsippet i arbeidslivet. Når Nav advarer om at konkurranseutsetting av Nav-tiltak kan undergrave dette prinsippet, bør derfor varselklokkene ringe, skriver Velferds redaktør Øivind Fjeldstad.
Arbeidsgivere som inkluderer vil være gull verdt
De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.
Leder: Politikere og Nav må stå opp om morran
Høyres Heidi Nordby Lunde vil skjerpe aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere. Men skjerpet aktivitetsplikt for politikere og Nav kan være vel så viktig for å få unge mennesker i arbeid og aktivitet.
Leder: Underlig om utenforskap fra Nav
Hvis du mottar en ytelse fra Nav, er du parkert på utsiden av samfunnet. Det er meldingen Nav har sendt ut til det norske folk. Noen i Nav må ha misforstått hva det vil si å være en samfunnsborger.
Velferd er viktig
«Hvis den nyvalgte regjering skal unngå økte skatter og avgifter, er det nærliggende å tro at noen må betale uansett» skriver Velferds avtroppende redaktør.
Verdier, vafler og velferd
«En valgkamp der vafler trumfer velferdsspørsmål gir grunn til uro» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Den opplyste opinion og velferdsstatens paradoks
Nordmenn har bedre kunnskap enn før om levekårsutfordringene i Norge, og befolkningen er positiv til en aktiv velferdspolitikk. Da er det et paradoks at velferdsstaten ikke klarer å gjøre noe effektivt for de aller svakeste.
Dugnad og dugnad, fru Blom
«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.
Konkurranse på like vilkår?
«Det at våre skattepenger, gjennom Nav, går til å finansiere løsarbeidere som skal jobbe med å få arbeidsledige inn i arbeidslivet er vanskelig å forstå» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Hva skal vi med private aktører i velferdstjenestene?
«Mange ser ut til å ha glemt at vi åpnet opp for private aktører i velferdstjenestene nettopp fordi ikke alle skattekroner som skulle gå til velferd, faktisk gikk til velferd» skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i tankesmia Civita.
Sent, men godt fagskoleløft
«Når fagskolene har hatt lav status og i tillegg vært holdt utenfor det gode høgskole- og universitetsfelleskap, har vi fått en miks som i praksis systematisk har svekket yrkesfaglig utdanning i Norge» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Hvorfor lykkes vi ikke med inkludering?
Velferdssystemet har noen grunnleggende problemer som står i veien for målet om å få flere i arbeid. Det blir vanskelig å lykkes med inkluderingsarbeidet uten å løse disse problemene.
Få unge uføre – men økning bekymrer
En bedre grunnskole som gir flere barn skolemestring og grunnlag og motivasjon for å lære mer, synes å være den eneste logiske løsningen for å redusere ungt utenforskap, skriver SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose.
Game over?
«Et samfunn som ikke finner plass til gutter med høykompetanse på multitasking og digitale løsninger, er et samfunn som er i ferd med å gå i stå. Da er det game over», skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Digitaliseringen og NAV – hva er brukernes erfaringer?
NAV må og skal utvikle nye teknologiske løsninger for brukerne, men tradisjonelle kontaktkanaler for brukerne må også ivaretas.
Borger det for borgerlønn?
«De som har blitt over all forstand rike ved å investere og utvikle innovative data- og robotløsninger må dele godene» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
En vei til bedre velferdstjenester
I mange år har det vært en massiv etterlysning etter såkalte kunnskapsbaserte velferdstjenester. Nå har danske forskere utviklet en metode for å forbedre tjenestene gjennom at de ansatte systematisk reflekterer over hvordan de jobber.
Avsporet velferd
Vi er ikke lenger pasienter, vi er blitt til kunder eller brukere som skal shoppe velferdstjenester som om vi befinner oss på et supermarked. Universell og kollektiv velferd brytes ned av privatisering.
Aktivitetsplikt bør forplikte
«Regjeringen må også sette av nok midler til at aktivitetsplikt blir en satsing og ikke bare symbolpolitikk», skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Ikke bry deg!
Sosial kontroll minner oss om at vi hører sammen. Ja, det er ubehagelig, men alternativet er verre: Sosial kontroll er et av de mange stoffene som holder samfunn sammen.
En unødvendig heksejakt
«Det blir riv ruskende galt når det offentlige støttesystemet bruker blogger og andre sosiale medier for å «ta» de personene som faktisk prøver å skape en fin hverdag, til tross for alt det man har måttet gi slipp på i livet», skriver blogger og frilansjournalist Merete Bakken Flataas.
Snikinstitusjonalisering
«Norske kommuner bygger stadig flere og større institusjoner, finansiert av Husbanken. Dette er stikk i strid med Stortingets politikk om å bygge små boenheter» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Et enklere ytelsessystem?
Trygdesystemet er under debatt. En mulig forenkling kan være å erstatte dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp med en felles trygd.
I dei kommersielles vald
Underteikna har stelt med attføringspolitikk nokre tiår. Å halde folk med redusert arbeidsevne i arbeid har vore eit viktig og ganske så tverrpolitisk mål i Norge. Retten til arbeid skal også gjelde dei som ikkje kan prestere hundre prosent.
IA-avtalen og veien videre
IA-avtalen bør være en innovativ avtale der de generelle målene ligger fast, mens virkemidlene utvikles i takt med aktuell kunnskap. Avtalen som kom i 2014 og som varer ut 2018, er en god og kunnskapsbasert avtale med et stort potensial for å påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet.
Eksemplets makt
«Gode bedrifter planlegger for framtiden og rigger organisasjonen med ulik kompetanse gjennom naturlig utskiftning. Her burde NHO gå foran som et godt eksempel, men så gjør de det motsatte. Det er ikke tillitsvekkende.»
Ny teknologi og inkluderingens dilemma
Forhåpningene er store til at ny teknologi skal bidra til likeverdig deltakelse på alle arenaer. Skal dette målet nås, må de gode teknologiske løsningene for personer med særlige utfordringer komme som en ønsket og intendert bieffekt av nye løsninger for alle.
Ufaglært utenforskap må bekjempes
«Det er de som faller ut av skolen og ender opp i utenforskap og på trygd vi må satse mer på.»
Ser vi på flyktninger som ressurser, blir de ressurser
Flyktninger skal yte før de nyter, men årevis med ventetid på flyktningmottak gjør at mennesker som ønsker å jobbe og bidra blir tvangsnytere.
Limet som forsvant
Høflighet er av de små hverdagslige tingene som limer folk sammen i samfunn. Men med automatiske dører på T-banen er høflighetsgesten med å holde døren åpen for andre blitt overflødig. En liten limstift er blitt fjernet.
Velferdkommentaren
Ny modell – samme velferd
Skal velferdsstaten bevares må den norske modellen endres. Hovedregelen burde være at man sikres inntekt gjennom tilpasset arbeid, ikke kun gjennom passive ytelser, skriver økonom og senirforsker Simen Markussen.
Fra aktivitetsplikt til tiltaksplikt
Å snakke om aktivitetsplikt er populært. Men det vi trenger er tiltaksplikt for stat og kommune, ikke aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, skriver samfunnsforsker Karin Gustavsen.
Grunnskolen er bakpå
Dagens frafallsrater fra videregående opplæring har vært relativt konstante siden 1994. Svake grunnskolekarakterer er en viktig årsak til frafall. Flere må få oppleve skolemestring for å redusere frafallet. En mer spennende og variert grunnskole er helt nødvendig.
Landbruk, dugnad og A-en i NAV
A-en i NAV er blitt borte, sa statsråd Robert Eriksson og ga NAV-direktøren sparken. A-en i NAV må gjenreises, sier Høyres velferdspolitiske talsmann Stefan Heggelund. Kraftfull retorikk selvfølgelig. Men begge snakker som om A-en var der før. Er den virkelig blitt borte nå nylig?
Språk og avmakt
Fra terror via Tore på sporet til forskning
Fra terror i Paris via Tore på sporet til velferdsforskning gripes det til språklige klisjeer. De kan virke beroligende, men kan også være farlige: Klisjeer forenkler virkeligheten og former den slik at den kan være vanskeligere å forstå.
Sett flyktningene i arbeid
Ved å delta i det daglige arbeidet på mottaket får flyktningene en meningsfull hverdag mens de er på vent. De som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, påpeker Velferds redaktør.
NAVs arbeidslivssenter bør bestå
Vågeng-utvalget vil overføre arbeidslivssentrene i NAV til de lokale NAV-kontorene. Men da risikerer man at kunnskapen som finnes i sentrene i dag, utvannes og svekkes. NAV trenger arbeidslivsentrene som sterke og tydelige spesialiserte regionale ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv.
Høyere arbeidsledighet – et nødvendig onde?
Nå øker arbeidsledigheten også i Norge. Dagens økonomiske politikk ser ut til å ha som utgangspunkt at dette er noe vi må leve med for å sikre nødvendig omstilling av norsk næringsliv. Men må vi egentlig det?
Indikatorer for velferd
Om politikerne spør oss levekårsforskere om Norge er blitt et bedre land å bo i det siste ti-året, har vi ingen tradisjon eller metodikk for å gi et svar. Men hvis vi økte våre bestrebelser på å sette sammen alle de innsikter som finnes til et samlet bilde, ville vi bli oppfattet som mer relevante.
Strengere oppfølging av aktivitetskrav fordrer varsomhet
NAV forsterker nå aktivitetskontrollen ved 8-ukers sykmelding for å redusere unødvendig sykefravær. Det er bra, men NAV må være godt forberedt på de ulike situasjonene som vil oppstå. Om ikke, kan det gå galt.
Hvorfor virker dialogmøtene?
Dialogmøter arrangert av NAV ser ut til å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i arbeid. Kanskje trenger både arbeidstakere og arbeidsgivere en liten dytt for å bryte ut av et fastlåst «utsettelses-mønster»?
Unge utenfor har falt mellom flere stoler
Unge som faller utenfor skole og arbeidsliv havner ofte til slutt hos NAV. Men årsaken til at de havnet utenfor er ofte å finne tidligere i den unges liv. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn tidlige tiltak, heller enn å bygge opp kostbare tiltak i NAV for å reparere det som har gått feil tidligere.
Trygd som smitter
I mediene har det vært store oppslag om at «trygd smitter», basert på forskeres studier av trygdebruk. Det overraskende ved studiene av trygdesmitte er imidlertid ikke at fenomenet opptrer, men at det er så lite.
Annonse
Annonse
Annonse
