Kunstig intelligens gjør oss nok usikre, men hva om den bidrar til å gjenoppbygge en stagnert middelklasse som henger etter i velstandsutviklingen, spør John Arngrim Hunnes.
Utsiktene til å holde temperaturstigningen under 1,5 grader er dystre. I hvert fall hvis COP28 var et uttrykk for det globale klimaarbeidet. I Dubai på tampen av fjoråret ble reell handling erstattet av skuespill og luftige løfter, skriver Sofia Lisa Dinesen.
I 2018 utviklet Solberg-regjeringen en plan for sosialt entreprenørskap. Dessverre ble den lagt i skuffen. For mange sosiale oppgaver forblir da uløst. Det er en luksus vi ikke har råd til, skriver Tor Wallin Andreassen.
For å redusere risiko, må man først få oversikt over hva risikoen faktisk er. Dette gjelder all risiko, inkludert naturrisiko, skriver Ann-Kristin Ytreberg.
Vårt liberale og sekulære demokrati består ikke på tross av tros- og livssynssamfunnene, men på grunn av dem. Statens økonomiske støtte handler i bunn og grunn om hvilket samfunn vi vil ha, skriver Torstein Eidem Nordal.
Flere stiller spørsmål om penger, brukt på konsulenter i staten, i stedet kan brukes til å få flere fast ansatte. Svaret kan være ja, men det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk fornuftig, skriver Tore Frellumstad.
Varslingsinstituttet er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold. For at respekten til instituttet skal opprettholdes, må begge parter ivaretas – både varsler og den omvarslede, skriver Gudrun Haabeth Grindaker.
Å se på utviklingen av Brexit, er en måte å få innsikt i hva EØS og ulike tilknytningsformer til EU betyr i praksis for organiseringen av samfunnet. I mediene er det helst det utenrikspolitiske perspektivet og dramaene i britisk politikk som dekkes, skriver Stein Reegård.