Velferdbloggen​Ansvarsfraskrivelses-reformen

Linn Herning er daglig leder i alliansen For velferdsstaten

ABE-reformen er ikke magi. Det er kuttpolitikk og den har konsekvenser.

DET ER TID for nytt statsbudsjett – landets viktigste politiske vedtak. Et av temaene som bør diskuteres er regjeringens tilsynelatende magiske måte å frigjøre midler i statsbudsjettet på.

GJENNOM DEN SÅKALTE «avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen» (ABE-reformen) gjør regjeringen et flatt kutt i bevilgningene til alle statlige virksomheter. I forslaget til statsbudsjett for 2019 er kuttet foreslått til 0,5 prosent, men regjeringen har som kjent ikke flertall i stortinget og forhandlingene der har tidligere resultert i kutt på 0,7 og 0,8 prosent. Det kan høres lite ut, men i forslaget til statsbudsjettet 2019 utgjør kuttet 1,7 milliarder og i årene siden reformen startet i 2015 summerer budsjettkuttene seg til nærmere 9 milliarder.

REGJERINGEN SKRIVER AT de «forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.» Beslutningene om hvor kuttene skal tas overlates altså til ledelsen i byråkratiet. Vi har heldigvis lojale byråkrater i landet som gjør det som politikerne pålegger dem, men byråkratene har også et ansvar for å si ifra om konsekvensene av det politikerne vedtar.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I Helse Vest uttalte i august at denne reformen rammer pasientene (DM 05.08.18). Fra domstolene meldes det om at saker hoper seg opp og straffedømte får lavere straffer på grunn av underbemanning (NRK 10.02.17). Eksemplene kunne, og burde, vært mange flere.

REGJERINGEN VIL IKKE evaluere reformen. Det tyder på at de hverken ønsker diskusjon om konsekvensene eller å ta ansvaret for dem. Ingen partier har gått til valg på kutt i fellesskapstjenester som sykehus eller domstolene. Når folk stemte på regjeringspartiene ved forrige valg var det derfor av andre grunner. Dette vet regjeringen, og det er antagelig grunnen til at de også i årets statsbudsjett kaller slike kutt for «effektivisering».

ALLE ER FOR effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Flate kutt er imidlertid politisk ansvarsfraskrivelse når man forutsetter effektivisering uten å forholde seg til konsekvensene av kuttene. For ABE-reformen er ikke magi. Det er kuttpolitikk og den har konsekvenser. Her bør både byråkrater, opposisjonen, forskere og pressen kjenne sin besøkelsestid – og den er nå.