Velferdbloggen​Assistanse gir likestilling også på jobb

Vibeke Marøy Melstrøm er generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge

Funksjonsassistenter er på mange måter våre armer, bein eller øyne på arbeidsplassen.

ASSISTENTENE GJØR IKKE jobben min. De gjør det derimot mulig for meg selv å gjøre jobben min. Funksjonsassistanse kan få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet.

 

«TIL DENNE ADMINISTRATIVE stillingen søker vi deg som kan gjøre tunge løft, rydde skrivebordet selv og med letthet betjene kaffetrakteren i sosialsonen.»

Har du sett slike formuleringer i stillingsannonser? Ikke jeg heller. Dette er jo ikke de vesentlige egenskapene for å gjøre en god jobb som saksbehandler, selger, HR-ansvarlig eller leder.

Like fullt er arbeidshverdagen full av slike gjøremål:

Ta av og henge opp ytterjakka

Hente en kopp kaffe

Ta kopier

Løfte ringpermer ned fra hylla

Smøre lunsj

 

JEG ER TILBAKE på kontoret, etter en deilig sommerferie. Det samme er assistenten min.

Jeg tar fast på høstens oppgaver, med budsjettprosess, ledermøter, politiske møter i kampen for funksjonshemmedes likestilling.

Assistenten gjør ikke min lederjobb, men hun utfører de fysiske oppgavene som funksjonsnedsettelsen min hindrer meg i å gjøre.

Hun kompenserer også for utilgjengeligheten i samfunnet, inntil vi har fjernet de menneskeskapte hindrene i omgivelsene våre!

 

EN FUNKSJONSASSISTENT KAN sørge for at jeg kommer meg effektivt mellom eksterne møter, bære dokumentmapper, assistere meg i kantina og i garderoben.

Hadde jeg vært synshemmet, kunne assistenten lest dokumenter for meg, hvis de ikke fantes digitalt.

Funksjonsassistenter er på mange måter våre armer, bein eller øyne på arbeidsplassen, slik personlige assistenter er det i andre sammenhenger.

 

INGEN AV JOBBENE handler om pleie og omsorg. Begge jobbene handler om å legge til rette for samfunnsdeltakelse.

Oppgavene er like, og ofte er det også de samme personene som jobber som personlige assistenter og funksjonsassistenter.

BPA og funksjonsassistanse administreres på samme måte. Derfor er det uheldig at dette er to forskjellige ordninger.

 

JEG MENER AT én assistanseordning burde omfatte både BPA og funksjonsassistanse, underlagt et lovverk og forvaltningsorgan som gjorde det tydelig at dette var en modell for likestilling.

270 funksjonshemmede i Norge har funksjonsassistanse. Tallet er altfor lite, når vi vet at 80.000 funksjonshemmede ønsker jobb.

Det er meningsløst om vi ikke skal få brukt egenskapene våre der de er etterspurt, slik andre får gjennom arbeid, bare fordi vi ikke får assistanse til å gjøre det vi ikke klarer selv.