Når 10 liter vaffelrøre velter i bilen

Baard Fiksdal er informasjonssjef i NHO Service og Handel

Regjeringens inkluderingsdugnad er ikke noe å le av. Men utover det at dugnaden skal gi arbeid til flere, så er det ingen som foreløpig vet noe særlig om hvordan dette skal foregå.

NÅR EN BØTTE med 10 liter vaffelrøre velter i bilen på vei til dugnad. Og det er ti minusgrader ute. Hva gjør du da?

– Vår visjon er et samfunn der alle kan delta. Vi skal senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne og de som har pådratt seg hull i CV-en, sa statsminister Erna Solberg etter regjeringsforhandlingene i januar. Hun inviterer nå partene i arbeidslivet, arbeids- og inkluderingsbedriftene og andre gode krefter med på en inkluderingsdugnad.

Slik er det med dugnad. Folk tror det er enkelt. Så feil kan man ta.

JEG HAR I 12 år vært en av hundre foreldre som driver Bærum Barneteater på dugnad. Jeg holder derfor mye på med vaffelsteking. Det høres jo ikke så vanskelig ut. Slik er det med dugnad. Folk tror det er enkelt. Så feil kan man ta.

En vanlig feil er å helle røra opp i en liters melkekartonger bare for å oppdage at det blir utrolig mye søl og kliss. De mer drevne skaffer seg en 10 liters bøtter med tett lokk. Amatørene glemmer å kjøpe lokk.

EN NY PAPPA i teatret heter Ivar. Han har dårlig tid. Bilen svinger litt hit og dit på det glatte føret på vei til teateret. Bøtta med vaffelrøra er plassert på gulvet på passasjersiden. Dette fikk bære eller briste. Det brast.

Plutselig må bilen bråbremse. KABLOSJ. Bøtta velter. Ivar begynner nå å tenke på om han kan bruke et øsekar og prøve å få noe av elendigheten tilbake i bøtta, men han skjønner raskt at det bare er én ting å gjøre. Mannen kjører fort til nærmeste butikk, handler nye ingredienser, drar hjem og blander det hele fort sammen.

HASTVERK ER LASTVERK. Ivar kommer halsende, alt for sent, inn til kjøkkenet på teateret. Han begynner febrilsk å steke vafler, bare for å oppdage at røra må svelle en god stund før den blir brukbar. Ivars vafler nekter liksom å henge nevneverdig sammen. 400 publikummere står utenfor. De venter forgjeves på vafler. Slikt blir det rar stemning av.

På denne vakta er vi fem karer som alle er pappaer i teateret. Vi begynner å diskutere hvordan Ivar skal få vaffelrøra ut av bilen sin. Jeg foreslår at han kan sette varmeapparatet på full guffe og langsteke en stor, gigantisk vaffel. De andre ler. Inne fra kjøkkenet kan vi høre Ivar mumle for seg selv: «Om ti, tjue år skal jeg også le av denne historien».

Regjeringens inkluderingsdugnad er ikke noe å le av. Men utover det at dugnaden skal gi arbeid til flere, så er det ingen som foreløpig vet noe særlig om hvordan dette skal foregå.

Viktig sted å starte med inkluderingsdugnaden er at aktørene som skal være med, vet hvor de skal bidra, og da helst på områder der de er gode.

DE BESTE DUGNADENE er skikkelig godt organisert. Folk skal vite hva de skal gjøre på de ulike stasjonene. Nøkkelfolk med erfaring og kompetanse bør ha lederroller. Ellers kan folk bli stående å henge i hopetall på noen stasjoner. Er vi overbemannet på vaffelsteking, men har kanskje alt for få til å dirigere biler på parkeringsplassen?

Viktig sted å starte med inkluderingsdugnaden er at aktørene som skal være med, vet hvor de skal bidra, og da helst på områder der de er gode. Hvis ikke kan det fort bli slik at Nav får alle oppgavene, og det blir det jo ingen god dugnad av.

MORALEN ER AT i alle historier er det fare for alvorlig velt. Lytt til erfarne vaffelstekere, hvis du vil unngå krise.