Når den ene gode intensjonen slår den andre i hjel

Jon Qvortrup er spesialrådgiver i Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel

Det finnes bare én innkjøper, og leverandørene er helt avhengige av Nav for å få solgt tjenestene sine.

 

DET ER IKKE alltid politikere gjør det man ideologisk sett skulle forvente av dem. Det var for eksempel uventet at den borgerlige regjeringen innen arbeidsmarkedspolitikken skulle satse så sterkt på å styrke den statlige aktøren Nav på bekostning av andre aktører.

Mer som forventet var det at regjeringen satte arbeidsmarkedstiltak for brukere med nedsatt arbeidsevne ut på anbud.

INTENSJONENE ER GODE. Regjeringen tror at konkurranseutsetting vil føre til bedre tjenester til en lavere pris. Når Nav skal gjøre mer selv, håper man det vil gi Nav mer kunnskap om arbeidsmarkedet. Det er imidlertid ikke så lett å få disse to tingene til; særlig ikke samtidig. Det har til dels å gjøre med rollekonflikten Nav settes i, dels med typen markedsplass det her er snakk om.

Formålet med anbudsutsetting av arbeidsmarkedstiltak er å bruke markedsmekanismer for å oppnå bedre tjenester til en lavere pris. Men når det gjelder arbeidsmarkedstiltak er det ikke et ordinært marked vi snakker om. Det finnes bare én innkjøper, og leverandørene er helt avhengige av Nav for å få solgt tjenestene sine.

Generelt er kontraktene utformet på en måte som gjør at Nav har få forpliktelser, mens leverandørene må ta store risikoer.

SKAL ET SLIKT system fungere, må Nav derfor ikke bare stimulere til konkurranse, men også sørge for at de forskjellige aktørene i markedet overlever, i alle fall mange nok av dem til at det er konkurranse ved neste anbudsrunde.

Dette er i seg selv ikke lett. I dette tilfellet kompliseres situasjonen av at Nav i gjennomføringen av anbudene ikke bare er innkjøper, men også konkurrent. Når Nav skal bygges opp, konkurrerer etaten i realiteten om både budsjettmidler og tiltaksplasser med aktørene på det nyetablerte anbudsmarkedet.

KONSEKVENSENE ER AT leverandører som vinner anbud, og som ansetter veiledere og ruster opp på kompetanse, erfarer at Nav sender dem langt færre brukere enn det som er nødvendig for å forsvare investeringene som er foretatt.

Generelt er kontraktene utformet på en måte som gjør at Nav har få forpliktelser, mens leverandørene må ta store risikoer. Det blir dermed vanskeligere å etablere det markedet som skulle gi oss bedre og billigere tjenester.

Det er mange grunner til at det er vanskelig å få et anbudssystem for arbeidsmarkedstjenester til å fungere. Mye avhenger av Navs håndtering av forholdet til leverandørene. Det ene av regjeringens grep for å få flere i jobb står i fare for å slå det andre i hjel.