Velferdbloggen​Pygmalion-effekten

Jon Qvortrup er spesialrådgiver i Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel
Møter vi hele livet negative forventninger, blir dette lett en selvoppfyllende profeti.
I ET KJENT eksperiment innen pedagogikken ble lærerne på en barneskole i California forledet til å tro at enkelte av elevene deres var særlig begavede. I virkeligheten skilte de seg ikke ut fra gjennomsnittet. Da gruppen av «tidlig intellektuelt modne» elever ble testet et år senere, gjorde de det bedre enn medelevene.
 
Psykologen Robert Rosenthal, som sto bak eksperimentet, mente det skyldtes at lærerne hadde stilt høyere krav og gitt dem større utfordringer. Kort sagt: forventet mer av dem.
 
DEN SÅKALTE Pygmalion-effekten har også et negativt motstykke, Golem-effekten. Poenget i begge tilfeller er at vi formes av andres og egne forventninger. Til en viss grad blir vi det vi selv og andre forventer.
 
Møter vi hele livet negative forventninger, blir dette lett en selvoppfyllende profeti.
 
EN GRUPPE DET forventes lite av er personer med utviklingshemming. Flere forskningsrapporter peker på at skoleverket legger listen for faglig innhold i undervisningen lavt for denne gruppen. Forventningen er at de uansett aldri skal i arbeid. Mange får dermed ikke arbeidsrelevant opplæring.
 
OGSÅ I NAV er forventningene lave. Det er sjelden det gjøres en reell vurdering av arbeidsevnen for personer med utviklingshemming. Hvis det blir gjennomført en arbeidsevnevurdering, er det stort sett for å underbygge retten til uføretrygd, ikke for å kartlegge muligheten for deltakelse i arbeidslivet.
Vi er mange som gjør oss skyldige i å ha for lave forventninger knyttet til arbeids­deltakelse for personer med utviklingshemming.
 
I NAVS REGISTRE er det svært få personer med diagnosen psykisk utviklingshemming som er i ordinært arbeid. Det er også stor mangel på tilrettelagte arbeidsplasser.
 
Sånn sett kan både skolen og Nav ha rett i at det er usannsynlig at gruppen noensinne vil komme i arbeid.
 
MEN FORVENTNINGENE KUNNE vært stilt mye høyere. I det danske KLAP-prosjektet forventer man at personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan jobbe i det ordinære arbeidslivet på tilnærmet ordinære betingelser.
 
Med svært begrensede ressurser har man på få år fått nærmere 3000 personer i arbeid.
 
I NORGE ER stiftelsen SOR i full gang med å bygge ut prosjektet Helt med, som bygger på de danske erfaringene.
 
Utgangspunktet er arbeidsgivers behov for å få utført bestemte arbeidsoppgaver og stillingene utlyses på samme måte som vanlige jobber.
 
VI ER MANGE som gjør oss skyldige i å ha for lave forventninger knyttet til arbeidsdeltakelse for personer med utviklingshemming. Langt flere kunne enten hatt varig tilrettelagt arbeid, eller arbeidet i det ordinære arbeidslivet hvis de hadde fått oppfølging og tilrettelegging.