Velferdbloggen​Ulempen med å være verdensmester

Aiman Shaqura kommer på Velferdkonferansen 2018. Shaqura er gründer og daglig leder i Charge, et inkubator- og akseleratorprogram for innvandrere med flyktningbakgrunn. Innlegget er skrevet i samarbeid med Marthine Spinnangr, som er designer og konseptutvikler i Charge.

Norge velger å sette bremsen på for fullt når vi snakker om sysselsetting av innvandrere.

DE SISTE ÅRENE har det ikke vært mangel på artikler og dokumentasjon på den positive effekten mangfold bidrar til i organisasjoner.

For å nevne noe, så er det slik at mangfold inspirerer til mer kreativitet og innovasjon, og selvsagt er det et konkurransefortrinn i et raskt voksende globaliserende samfunn.

TRENDEN ER DESSVERRE at vi i Norge velger å sette bremsen på for fullt når vi snakker om sysselsetting av innvandrere. Istedenfor å se på innvandrerne som har kommet til Norge som ressurser og gode investeringer, ser vi på tallene som tilsvarer en gjennomsnittslønn i Norge, og velger å se bort ifra bunkene på rare navn.

De papirene som sklir igjennom fingere, er kanskje akkurat de vi burde starte å se på.

VI I CHARGE tror litt av utfordringen er at næringslivet opplever mye omstilling, tøff konkurranse og vil derfor jakte på kortsiktig gevinst. Mangfold er litt som eiendom, man trenger et langsiktig perspektiv for å få tak i overskuddet. Innovasjon tar tid, men bedriftene ønsker «plug and play».

Skal du ha innovasjon, kan du ikke bestille det, det krever uforutsigbarhet.

VI ER LITE realistiske i Norge når det kommer til innovasjon, og hvor de gode ideene kommer fra. Når vi snakker om fremtidens utfordringer, og hvordan vi skal klare å opprettholde velferdssamfunnet må vi starte å tenke nye løsninger sammen.

Skal du ha innovasjon, kan du ikke bestille det, det krever uforutsigbarhet. Det er selvsagt en risiko, det vil skape turbulens, men for å få til noe nytt må man ha en ny sammensetning av mennesker.


NÅR MAN FÅR andre perspektiver, kommer mer realistiske løsninger frem i lyset. Vi er altfor flinke til å være verdensmestere, som gjør at det er vanskelig for andre å slippe til. Vi må utfordre vår egen trygghetsfølelse, og tørre å satse på de som vi ikke gjenkjenner oss selv i.

Først da, når vi klarer å se bort i fra de ytre faktorene, vil vi få til mer innovasjon, flere personer i arbeid og bedre utnyttelse av råvaren arbeidskraft.