Vil roboter ta alle jobbene?

Johannes Sørbø er seniorrådgiver og ekspert på arbeidslivsmarkedet i Nav.

Læring gjennom arbeidslivet blir viktig for å holde seg i jobb.

DE SISTE ÅRENE har det kommet mange anslag på hvor mye automatisering og digitalisering vil endre arbeidsmarkedet framover, blant annet at så mye som halvparten av jobbene kan forsvinne de neste 20 årene. Er dette realistisk? Og hvordan skal vi da få alle som i dag står ufrivillig utenfor arbeidslivet i jobb?

Personlig tror jeg ikke anslag på så mye som én av tre eller halvparten av jobbene er de mest realistiske. En analyse fra OECD tidligere i år anslo at 6 prosent av jobbene i Norge har stor sannsynlighet for å forsvinne, mens langt flere vil endres på grunn av teknologiske muligheter vi ser i dag. Det siste tror jeg er et nøkkelpunkt.

NY TEKNOLOGI VIL endre hvordan man jobber i mange yrker, og hvilken kompetanse som trengs for å jobbe i yrket, men ikke nødvendigvis gjøre at yrket forsvinner. Det betyr at læring gjennom arbeidslivet blir viktig for å holde seg i jobb, og dette gjør at vi må se på om vi har gode nok systemer for etter- og videreutdanning.

Det virker å være enighet om at yrker som krever lite utdanning er de som i størst grad står i fare for å forsvinne.

ET POENG DET kan være greit å ha med seg er at forandring på arbeidsmarkedet ikke er noe nytt. Tall fra SSB viser at det bare i løpet av det siste året har blitt skapt 328 000 nye arbeidsforhold. Det betyr at mer enn 10 prosent av arbeidsforholdene vi har i dag er nye. Samtidig har det også forsvunnet 273 000 arbeidsforhold, på grunn av konkurser og nedbemanninger. Dette har skjedd samtidig som sysselsettingen har steget og arbeidsledigheten falt.

Et moment ved den teknologiske utviklingen framover som kan gi større utfordringer, er at det virker å være enighet om at yrker som krever lite utdanning er de som i størst grad står i fare for å forsvinne. I NAV merker vi allerede godt at de som hverken har fagbrev eller høyere utdanning har større vanskeligheter på arbeidsmarkedet.

ARBEIDSLEDIGHETEN ER TYPISK to til tre ganger høyere for de med kun grunnskole enn de som har fullført videregående. Det er også klare tegn til at det å fullføre enten fagbrev eller høyere utdanning er blitt viktigere for mulighetene på arbeidsmarkedet.

Dersom roboter og annen ny teknologi først og fremst reduserer antallet jobber som krever lite utdanning, blir denne situasjonen enda mer krevende. Da blir det desto viktigere å få flere til å fullføre videregående skole.

KANSKJE BØR MAN også se på mer ordinær utdanning som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I tillegg kan det bli behov for å se mer på hvilke virkemidler NAV har for å hjelpe brukere til å oppnå kompetansen som trengs i framtidens arbeidsmarked.