Annonse
RUNDDANS: «Vi lar syke eldre tilbringe nærmere tre år mer i ulike former for hjem: enten det er deres eget, ulike «omsorgsboliger» eller de befinner seg i en runddans mellom sykehus, ulike korttidsopphold og eget hjem.» Foto: Frank May / NTB scanpix

Velferdbloggen​Syke eldre – de «ingen» vil ha

Å BLI ELDRE er ingen sykdom, det er et privilegium som statistikkene viser vil bli forbeholdt mange av oss etterhvert. Det er et mangfold av gode organisasjoner som slåss for å bedre eldre sine vilkår på mange fronter.

Vi har Pensjonistforbundet, Senior Norge, Statens Seniorråd, Eldrerådene i det ganske land og det nå nyoppnevnte Rådet for et aldersvennlig Norge, med Trude Drevland som leder.

Pensjonister og eldre som gruppe er en ressurs og utfører mangfoldige årsverk av frivillig arbeid. Mange stiller opp for sine nærmeste, for lokalsamfunn og for saker de brenner for av lokal og nasjonal karakter.

Dette skal vi være glade for og se på som et stort pluss. Dette er et virkelig gode for staten Norge og ingen «eldrebølge» å bli skremt av.

BILDET ENDRES NÅR du blir gammel - og syk. De fleste eldre er friske – men de fleste syke er også eldre.

Når vi lever lenger, vil vi leve lenger med de sykdommer vi hadde eller får underveis.

Det er her utfordringene ligger, og en viktig faktor er vår egen biologi og helseutvikling som eldre. Mange vil fortsatt være aktive og ved god helse, men statistikkene er tydelige på at når vi lever lenger, vil vi leve lenger som syke med de sykdommer vi hadde eller får underveis, og vi vil også pådra oss en del skavanker til.

Vi blir skrøpelige, får problemer med hverdagslige gjøremål, og selv om vi vil, er det ikke sikkert vi kan klare oss selv, til tross for all verdens «hverdagsrehabilitering».

Les også: Senterpartiet: – En pårørendestrategi er ikke løsningen

MED ØKENDE ANDEL hjemmebasert omsorg blir utfordringene store. Antall sykehjemsplasser er stabilt, men botiden på sykehjem er gått ned med nesten tre år.

Det betyr at vi lar syke eldre tilbringe nærmere tre år mer i ulike former for hjem: enten det er deres eget, ulike «omsorgsboliger» eller de befinner seg i en runddans mellom sykehus, ulike korttidsopphold og eget hjem. Denne gruppen er de vi kaller svingdørspasientene, og de vil øke.

En økende andel eldre vil heller ikke ha nære pårørende som slåss for dem.

DET ER FÅ som tar stemmen samlet for denne gruppen. Oftest ser vi pårørende alene eller i grupper rundt omkring, som slåss for en verdig omsorg og nok hjelp. Disse pårørende må i stor grad komme seg ut via media og få saken sin frem, det er oftest da det skjer noen endringer.

Derfor: Er det en gruppe som trenger et Eldreombud, er det syke eldre!

De trenger en samlet sterk stemme som løfter opp utfordringene for eldre syke som gruppe og som hele tiden belyser og etterspør hvordan grunnleggende rettigheter og muligheter for eldre ivaretas nasjonalt og lokalt. Per i dag vet ingen helt hvor det ansvaret ligger, for alle peker på hverandre.

EN ØKENDE ANDEL eldre vil heller ikke ha nære pårørende som slåss for dem. Da må vi som samfunn ta på oss den rollen som den «masete pårørende», og legge denne stemmen samlet i et mandat som gir kraft og stemme til å ta opp denne gruppens utfordringer på høyeste hold.

Et Eldreombud på linje med Barneombudet er derfor høyst nødvendig, og også en del av det aldersvennlige Norge!

Annonse
Annonse
Annonse